Hva slags utfordringer har det bydd på å skulle lage nytt hode til Tom Lund?

– Jeg hadde heldigvis formen fremdeles, den har stått på et lagerrom siden jeg lagde statuen i 1991. Den gangen brukte jeg nesten ett år på statuen. Nå var jeg nede i Mandal bronsestøperi i først en uke, og så en uke til, for å gjenskape hodet. Først støpte jeg det i voks, og så ble det pakket inn i gips og satt i ovnen, så voksen smelter ut av gipsen. Deretter støpte jeg bronsehodet i formen, og så patinerte jeg det og sveiset det fast til skulpturen.

Er det en synlig skjøt der nå?

– Nei, alle figurer blir støpt i deler og så sveiset sammen, når de er av den størrelsen. Jeg synes det er blitt veldig bra. Hele statuen er også patinert på nytt, så nå ser Tom Lund så god ut som ny.

Og skulpturen får ny plassering, nærmere undergangen mot Lillestrøm?

– Han skal stå med hodet mot Lillestrøm og vise velkommen til alle som skal se fotballkamp. Han har også fått en ny granittsokkel som han skal stå på, og jeg skal være med på avdukingen søndag.

Hva betyr statuen for deg?

– Det var den første store statuen jeg lagde, for 24 år siden. Lund var en flott fotballspiller med flotte bevegelser, han hadde et eget steg og var fin å lage skulptur av.

Hva slags forhold har du til fotball?

– Ikke så veldig mye, men jeg synes fotballspillere har fine bevegelser. Men ellers synes jeg det er så mye bråk i fotball, skriking, hoiing og hærverk blant supporterne. Langrenn og hopp har mer rolige forhold, sånn som sport var før, da man hadde glede av selve sporten. Fotball handler mye om penger og å være best, føler jeg da, litt.

Har du sett noen kamper på Åråsen?

– Ja, for lenge siden. Og søndag skal jeg se kampen, jeg er blitt invitert.

Hvordan begynte du å interessere deg for skulptur?

– Jeg har alltid likt skulpturer, helt fra jeg var guttunge. Jeg lagde mye i tre før, den første skulpturen var en okse i tre. Da var jeg 16 år. Jeg gikk på kunst- og håndverkskolen i Oslo, der var jeg hospitant i åtte år. Før det var jeg på treskjærerskole på Dovre. Og så fikk jeg eget atelier og begynte for meg selv.

Hva lager du helst?

– Mennesker og dyr i figurativ form. Jeg har blant annet laget et relieff av Haakon VII og en tollerkone under flukten fra krigen, som står i Engerdal. Jeg har også laget skiløperne Gjermund Eggen og Oddbjørn Hagen, i Rendalen. Utenfor Lillestrøm kultursenter står skulpturen min av maler Henrik Sørensen. Både tannlegeutdanningen i Oslo og Bergen, samt tannhelsetjenesten i Oslo, har en tannlegeskulptur som jeg har laget. Og jeg har lagd rallarmonumentet i Holtålen i Trøndelag.

Og hva slags dyr?

– Nå har jeg akkurat laget en gris som skal stå i et privathjem i Ski, og så har jeg laget mye i Spydeberg. Rådyrgrupper og reinsdyr lager jeg gjerne, Holtålen kommune har kjøpt begge deler. Til Dovre lagde jeg en moskus i full størrelse. Ellers har jeg laget mye for Selvaag, de er flinke til å dekorere med kunst. En gang lagde jeg en sjiraff til Riksteatret, i tre. Den skulle brukes som marionette. Nå er den på museum.

Mye å gjøre?

– Av og til, men i sommer og høst har det vært veldig stille. Jeg har mange former som jeg kan støpe i og selge, som hester, ørner og rådyr. Jeg selger ikke mer enn kanskje ti av hver, for jeg vil ikke at det skal være masseproduksjon heller.

Hvordan går du fram når du skaper dyrene?

– Jeg går i en dyrehage, eller ser filmer og i bøker. Så tar jeg bilder og tegner skisser.

Hva drømmer du om?

– Jeg har en drøm om å lage en skulptur av Drillo, eller «Myggen» i Risør. Han hadde fine bevegelser og så fint hår. Jeg har vært i kontakt med Norsk Fotballforbund da det har vært snakk om å lage en skulptur av Drillo. Men det er umulig å komme fram til de rette folkene. Det er ganske typisk at man ikke hører noe tilbake. Sånn er det å være kunstner.

Hva mener du ?

– Det er vanskelig. Hvis du er veldig kjent, er det bra, men man må jobbe et langt liv først, og når du blir gammel, så blir du kjent. Munch ble kjent når han ble gammel. Og Vigeland, han gjorde det bra, han fikk jo lage en hel park og fikk atelier av Oslo kommune. Han hadde stenhoggere som jobbet for seg. Det kunne jeg også hatt, hadde jeg vært Vigeland!

Hva ville du gjort om du var så kjent?

– Det hadde vært gøy å kunne dekorert en dyrehage med alle slags dyr. Eventuelt haier, delfiner og spekkhoggere i en park i Florida. De er så flotte. Det flotteste i Norge er elgen. I Afrika er det løver, elefanter og flodhester. Jeg har lagd et løvehode i bronse i full størrelse, klart for salg.

Hva tenker du om visjonen om Lillestrøm som kunstby?

– Man kunne hatt flotte skulpturer langs elva som barn kunne klatre på. Jeg håper jeg kan være med på å lage mer som kan stå langs elva. Jeg ser for meg en guttunge med en gammel bambusstang, kanskje åtte år gammel, og med klær fra 30-tallet. Han får en kjempegjedde på tre meter, mens gutten kanskje bare er en meter lang. Det er en fin fantasi å få en så stor fisk på en fattig bambusstang. Den kunne sprette opp av vannet som en fontene, og gutten måtte hatt en skikkelig bevegelse for å få fisken på land.

Er det greit å klatre på skulpturer?

– Ja, for da har både barn og voksne glede av kunsten. Men det må være dyr som man ikke stikker seg på: hest, sau, gris, elg, bever eller bjørn.

Hva synes du om den moderne kunsten i Lillestrøm?

– All kunst har sin rett, både abstrakt og figurativ. Jeg driver ikke med abstrakt kunst, men jeg har sett mye som jeg synes er fint. Men Høstutstillingen, den går i en rar retning. Der kan man stille ut fire bøtter med vann og noen hansker, noe ordentlig tull, spør du meg. Da føler jeg at verden blir litt syk. Alt skal være så moderne. Et rådyr blir refusert fordi det er for kjedelig. Jeg ble antatt med en tannlegeskulptur en gang, men det var i 1994.

Verden forandrer seg?

– Men jeg er også opptatt av fantasien, bare på en annen måte. Det finnes ikke gjedder på tre meter, for eksempel. Men i kunsten er det lov. Det er akkurat som en actionfilm: usannsynlig, men det gjør det mer interessant å se på.