Makt i sentrum

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

KOMMENTAR: Sentrumsbegrepet er misvisende.

DEL

Sentrumspartiene er et sentralt begrep i norsk politikk. Dette samlebegrepet på partiene Sp, KrF og Venstre er egentlig misvisende fordi partiene i hjertesakene sine slett ikke er i sentrum. Sp har en fløyposisjon i distrikts- og landbrukspolitikk. KrF er radikale i religiøse og moralske spørsmål. Og Venstre går lenger enn de fleste i miljøpolitikken. Men begrepet er også reelt, for i den økonomiske politikken er de plassert om lag midt på høyre-venstre-aksen.

Sentrumspartiene har over lang tid hatt en sterk evne til å manøvrere seg fram til maktposisjoner i kommunestyrer, fylkesting, storting og regjering. Makten har ofte vært langt større enn stemmeantallet skulle tilsi. Udemokratisk, hevder mange. Samtidig er det slik i vårt demokrati at flertall er nødvendig for å få vedtatt noe. Dette enkle faktum innebærer at sentrumspartiene er avgjørende for å danne flertall i de fleste folkevalgte, politiske forsamlinger. For venstresiden (Ap+SV) og høyresiden (H+Frp) har ikke styrke nok alene til å skape flertall (noen få lokale unntak finnes ala Rælingen og Ullensaker).

Det betyr at nesten uansett hvor små sentrumspartiene er, så vil de inneha en strategisk viktig posisjon. Kombinasjonen av gunstig høyre-venstre-plassering og flertallsnødvendighet skaffer sentrumspartiene friere både til høyre og venstre. SVs deltakelse i den rødgrønne regjeringen var historisk. Men vel så avgjørende for at Jens Stoltenberg kunne gjenerobre makten og lede landet i åtte sammenhengende år, var at han fikk Sp med. Den nyvalgte etterfølgeren Jonas Gahr Støre må videreføre samarbeidslinjen om han skal lykkes med hovedmålet om å ta tilbake makten i 2017. Han må trolig også lykkes med noe mer for å få det til. Han må bli bedre enn Stoltenberg på å bygge allianser til KrF og Venstre, samt Miljøpartiet De Grønne. Hvordan han lykkes med det, vil definere hans lederskap.

For selv om Ap har steget på målingene, så viser gjennomsnittet at «Nydalen-partiene» H, Frp, KrF og V fortsatt har et relativt komfortabelt flertall inne. SV har ligget mer under enn over sperregrensen etter valget, MDG er i ferd med å komme opp på siden og kanskje også forbi. Et grønnere Ap, som Støre nå varsler, er nødvendig for å få med seg MDG og Venstre. Mer vektlegging av verdier kan bedre forholdet til KrF.

Støre kan se til sine lokalpolitiske søstre og brødre på Romerike. Høyre gjorde et brakvalg her i 2011, men endte opp med én fattig ordfører (i Enebakk) mot Aps 11. Fordi Ap på Romerike er mye bedre på alliansebygging inn mot sentrum enn det Høyre er. Veien til makt går via sentrum. Bare spør Erna Solberg og Ole Jacob Flæten. Eller Kjartan Berland.

Artikkeltags