Krever endring i dyrevernloven

Artikkelen er over 6 år gammel

At gårdeieren i Flateby fikk tilbake ni av hundene fra «cannabisgården» får Dyrebeskyttelsen til å tvile sterkt på dyrevelferdsloven.

DEL

– Vi har en dyrevelferdslov som ikke fungerer, det viser denne saken, sier leder av Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus, Karen Andersson.

– Må endres

Selv om hun er totalt uenig i Mattilsynets beslutning om å levere tilbake ni hunder fordi de mener han kan håndtere det antallet, er det ikke dem hun retter kritikken mot denne gangen.

– Jeg er imot at gårdeieren får tilbake hundene, og synes Mattilsynet er naive når de tror at ni fertile hunder forblir kun ni, men det er ikke de som kan klandres, egentlig. I denne saken har Mattilsynet fulgt regelverket, og det viser at loven ikke fungerer, den må endres.

Med «ikke fungerer» mener hun at det er for vanskelig å ta dyr bort fra eieren sin, selv om de lider.

– Dyr betraktes som eiendom, og man kan ikke frata folk eiendommen deres. I denne saken er hundene hans eiendom, og da er det han som bestemmer over dem også. Dette mener jeg er feil, forklarer Andersson, som også er dyrlege.

– Vi som er glade i dyr er ikke fornøyde med utfallet i denne saken, sier hun videre.

Kun siktet for cannabis

Det var i februar i år at 101 chihuahua-hunder ble funnet i en låve vegg i vegg med en cannabis-plantasje under en politiaksjon på gården. Aksjonen kom som følge av en bekymringsmelding om dårlig hundehold.

To personer ble pågrepet på stedet, mens gård- og hundeeieren meldte seg for politiet to uker senere.

Mannen er ikke siktet for noe med tanke på hundene, kun for å ha drevet cannabisplantasje.

Flere av chihuahuaene fikk nye hjem gjennom Dyrebeskyttelsen, men nå er altså ni levert tilbake til gårdeieren.

Begrunnelsen for dette var ifølge distriktssjef i Mattilsynet indre Østfold og Follo, Kirsti Ullsfoss at de mener mannen er skikket til å ha et mindre antall hunder enn det han hadde tidligere.

– Eier får tilbake ni hunder på visse vilkår. Det er rettet opp i de fysiske forholdene på gården, og han må ha en plan for hvordan han skal ta hånd om hundene på en god nok måte.

Ullsfoss forsikrer om at Mattilsynet har vurdert saken nøye før de tok beslutningen.

– Vi ser at det er et stort engasjement for disse hundene blant publikum. Vi har tatt våre veterinærfaglige vurderinger, og funnet ut at forholdene var tilfredsstillende. Det er mange rykter og spekulasjoner blant publikum som ikke har rot i virkeligheten. Det er velmenende bekymringer, og jeg vil presisere at vi vil følge opp saken, og at det ikke er grunnlag for den store bekymringen som jeg registrerer, sier hun.

Vil ha dyrepoliti

I etterkant av aksjonen mot gården i Flateby har nærmere 900 personer skrevet under på et opprop om at hundene må vekk fra gården, og 1500 har blitt med i en aksjonsgruppe på Facebook.

Oppropet krever at det opprettes dyrepoliti i Norge, som skal ta over ansvaret for norsk dyrevelferd.

– Underskriftskampanjen skal leveres til Stortinget, og så får de behandle saken, sier leder i aksjonsgruppa «Vi skal redde hundene fra Flateby gård», Marianne Larsen.

Artikkeltags