Kreosot lagret uten lov

Artikkelen er over 13 år gammel

Mellomlagringsplassen for slam fra kloakkrenseanlegget RA2 på Leirsund har også lagret det giftfremkallende stoffet kreosot.

DEL

Det gjør Skedsmo-politikerne både forvirret og engstelige.

– Hvor stammer kreosoten fra? Hvor store mengder har blitt lagret her? Og hvorfor har Skedsmo kommune og politikerne aldri fått seg forelagt noen søknad om tillatelse til slik lagring?

I formannskapet i går var spørsmålene mange, men svarene få.

Politikerne skulle egentlig ta stilling til hvordan pengene som RA2 har innbetalt til Skedsmo kommune som kompensasjon for mellomlagringsplassen for slam i Rolf Olsensvei på Leirsund, skulle brukes. RA2 har hittil betalt inn 800.000 kroner, etter at lagringsperioden ble forlenget i 2006.

Men dokumentene i saken fikk flere politikere til å stusse. For i disse heter det at området i tillegg til å lagre slam, har vært brukt som «deponi for steinmasser, flis og kreosotholdige masser».

Lukket behandling?

Dermed ble i stedet kreosoten og mysteriet rundt hvor den kommer fra og hva slags ureglementert saksbehandling som kan ha vært, hovedtema for politikerne.

Av saksframlegget framgår det for øvrig også at området nå skal være ryddet for massene med kreosot.

Rådmann Torstein Leiro svarte på spørsmålene fra blant andre Tone Liljeroth (Frp) og Lise Hagen Rebbestad (H). Han opplyste at kommunen aldri har behandlet noen søknad om tillatelse til å lage kreosotholdige masser. Noen «hemmelig» behandling av en slik lagringssøknad i formannskapet, som rykter forteller om, kunne heller ingen redegjøre for.

I oppsummeringen ba ordfører Anita Orlund derfor om at rådmannen tar kontakt med RA2, for å få klarlagt hva som egentlig har skjedd.

– Spesialavfall

Driftssjef i NRV/RA2 Tor Arne Ulfeng kan imidlertid allerede nå svare på en del av spørsmålene.

– Det er korrekt at det er lagret kreosotholdig masse på Leirsund. Vi ryddet og fjernet 350 tonn kreosot i 2006, og har fjernet 100 tonn i år, opplyser han.

Kreosotmassene viste seg å inneholde så høye verdier såkalte PHA-stoffer, at de er klassifisert som spesialavfall.

RA2 har brukt om lag en halv millioner kroner på oppryddingen, som er avsluttet. Kreosotmassene er kjørt til et spesialdeponi utenfor Drammen.

Fra Lillestrøm Syd?

Ulfeng og RA2 vet ikke sikkert hvor massene opprinnelig stammer fra. Men de antar at det er masser fra Lillestrøm Syd det er snakk om.

Av avisens stoffarkiv framgår at RA2 i slutten av 1999 fikk avslag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus på sin søknad om å kompostere kreosotjord. Planen gikk ut på å rense deler av den kreosotinfiserte massen fra Lillestrøm Syd ved hjelp av store komposter på RA2s komposteringsområde ved Rolf Olsens vei.

Fylkesmannen sa nei fordi det ble reist tvil om kompostering ville fjerne de tyngste stoffene i kreosot, som består av mer enn 100 forskjellige oljebaserte stoffer.

Kompensasjonen for slamlagringen gikk politikerne ellers inn for at skal brukes til arbeidet med skjøtselsplaner for naturvernområdene i Leirelvområdet.

Slammet fra det interkommunale kloakkrenseanlegget skal etter 1. april i år mellomlagres på en godkjent plass i Nannestad, og lagringsplassen på Leirsund skal være fraflyttet og satt i stand innen 1. juli i år.

Artikkeltags