Kjemper kamp for hamp

Statens Landbrukstilsyn mener nå dyrking av hamp bør tillates i Norge. Kløfta-bonde Kris Ullern Stenseth er klar til å sette i gang.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

- Å si nei til hampproduksjon av ruspolitiske hensyn er en total avsporing, mener Kløfta-bonde Kris Ullern Stenseth.

Både hasj og marihuana framstilles av hampplanter, men det finnes også hamptyper som brukes i industriell sammenheng. Det er en slik type hamp Stenseth har søkt om lov til å dyrke fram. Han vil levere hamp til tauproduksjon, men anvendelsesområdene er mange. Hamp brukes også til framstilling av cellulose, klær, matolje og kosmetikk.

Statens Landbrukstilsyn har nå uttalt at prøveproduksjon av hamp kan tillates. De forutsetter imidlertid at det samtidig innføres et kontrollsystem som sikrer at hampsorter som kan brukes i rusøyemed ikke dyrkes.

Sammenblanding
Stenseth mener spekulasjoner om at bønder vil kombinere dyrking av industriell hamp og dyrking av rus-hamp faller på sin egen urimelighet.

- Hvorfor skal bønder risikere sitt renommé på den måten? spør han. Stenseth mener mange av innspillene i debatten hampdyrking bunner i uvitenhet.
- Å blande narkotikapolitikk inn i landbrukspolitikken på denne måten blir rett og slett for dumt.

Stenseth frykter heller ikke at hamp-feltet hans, hvis han får lov å starte prøveproduksjon, skal bli utsatt for besøk av ubudne gjester på jakt etter en billig rus.

- En smaksprøve av den industrielle hampen vil avsløre at det er omtrent like virkningsfullt som å røyke bjørkeblader, smiler han.

God økologi
Stenseth ønsker å dyrke hamp fordi slik produksjon kombinerer godt økologisk landbruk med god økonomi.

- Hampen krever lite gjødsel og sprøyting, og er meget vekstvillig. Den egner seg godt i områder med lite produktiv jord, sier han, og forventer at inntjeningen per dyrket dekar vil være omtrent dobbelt så mye for hamp som for korn.

Artikkeltags