34-åringen fra Nes – som selv varslet politiet om ulvedrapet – har hele tiden hevdet at han handlet i nødverge da han i august i fjor skjøt og drepte en voksen hannulv ved et småbruk på Mangenskogen i Nes.

Øvre Romerike tingrett kom imidlertid til en annen konklusjon: I går ble mannen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel.

– Oppleves urettferdig

Den domfelte nesbuen ønsker ikke å kommentere saken. Ifølge 34-åringens forsvarer, advokat Ola Kjær, er dommen vanskelig å forstå:

– Den oppleves urettferdig. Med denne dommen blir det blant annet umulig å ivareta dyra sine etter dyrevelferdsloven, sier forsvareren.

Kjær sier han vil gå gjennom dommen sammen med en 34-åringen, før det tas stilling til om den skal ankes.

Gårsdagens dom er historisk. Det er første gang en norsk domstol behandlet nødverge knyttet til felling av ulv, etter at det kom nye lovbestemmelser i 1993.

– Ikke streng dom

En som er fornøyd med dommen, er Yngve Kvebæk, leder i Foreningen Våre Rovdyr. Han mener dommen er en seier for ulven:

– Vi er tilfreds med dommen. Retten har nå endelig satt en klar grense for hvor enkelt det skal være å skyte en ulv, sier Kvebæk.

Han synes ikke 120 dagers fengsel er spesielt strengt. Samtidig håper han at dommen vil sende et signal til de som står med børsa i hånda neste gang.

– Ville gjort det samme

Helge Olaf Aas, leder i Akershus sau og geit, mener dommen er alt for streng. Han reagerer spesielt på rettens vurdering av nødverge:

– Denne dommen innebærer at vi sauebønder må slippe ulven helt inn på dyra våre før vi kan påberope oss nødverge.

Ulven i Nes ble skutt da den befant seg cirka 25 meter unna en strøminnhegning hvor 34-åringens fire sauer gikk og beitet.

– Så vidt jeg skjønner var det snakk om et enkelt strømgjerde. Det stopper ikke ulven. Å tro at ulven hadde tenkt til å snu, blir helt feil. Den så matfatet foran seg, og den skulle inn, sier Aas, før han legger til:

– Jeg ville aldri ventet til sauen hoppet over gjerde. Jeg ville også skutt, akkurat som denne mannen fra Nes.

Sauebonden fra Eidsvoll har selv blitt hardt rammet av ulven.

– Ulven drepte mellom 15 og 20 av sauer i Hurdal i fjor sommer. Dyra tilhørte meg og en annen. Dette viser nok en gang at en rovviltbestand ikke er forenlig med sauedrift. Nå må politikerne ta et valg, sier Aas.

– Frykter økt ulvejakt

Aas får støtte av Bjørn Baadshaug, leder av bondelaget i Eidsvoll – kommunen med flest sauebønder i Akershus. Baardshaug tror den ferske dommen vil føre til økt ulovlig ulvejakt.

– Det foregår helt sikkert ulovlig avliving av rovdyr allerede. Og hvis myndighetene vil unngå dette, må de ikke straffe folk som er ærlige. Denne mannen gikk selv til politiet, sier han.

Bondelagslederen mener det må være umulig for en legmann å vurdere når man skal gripe inn mot et angripende rovdyr. Det mener imidlertid ikke retten, som konkluderer med at 34-åringen kunne ropt mot ulven for å skremme den, eller skutt et varselskudd før han skjøt direkte mot den.

«Retten finner at det rent faktisk ikke forelå direkte angrep. Et vesentlig element i vurderingen er at det var et elektrisk gjerde mellom ulven og sauene.» står det i den ferske dommen fra tingretten.

– Det er en god dom. Den er grundig og har med seg de viktige punktene, sier aktor i saken, politiadvokat Aud Ingvild Slettemoen.

Hun peker på at retten mener den ulovlige fellingen av ulven har voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, og viser blant annet til at ulven er en kritisk truet art i Norge i henhold til Norsk rødliste 2010.

Slettemoen la ned påstand om fengsel i seks måneder for ulvedrapet, men tingretten landet på en fengselsstraff på 120 dager.

34-åringen er i tillegg fradømt retten til å jakte de neste to årene, og rifla som ulven ble skutt med inndras.