– Jeg våget ikke gå ut blant folk

TØFF: Einar Madsen forteller i dag om da han gikk på en smell. Her med vennen Runar Bålsrud. FOTO: BJØRN INGE JARTUN RØDFOSS

TØFF: Einar Madsen forteller i dag om da han gikk på en smell. Her med vennen Runar Bålsrud. FOTO: BJØRN INGE JARTUN RØDFOSS

Artikkelen er over 4 år gammel

Han klamret seg til dyna, våget ikke gå ut blant folk og trodde tabletter var løsningen. I dag forteller ordfører Einar Madsen (Ap) for første gang om den psykiske smellen han fikk.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

– Jeg var skikkelig langt nede. Det var mørkt og trist. Hele tiden, sier Madsen åpenhjertig til Romerikes Blad.

Hvorfor er det mye enklere å komme gående med krykker eller en krage rundt halsen enn å fortelle at du sliter psykisk? Hvorfor er det mer akseptert å ha en fysisk skavank enn å gå på en psykisk smell? Hvem er det egentlig som bestemmer at det er slik?

Sykmeldt i to måneder

På verdensdagen for psykisk helse og godt inne i den såkalte Psyk-festivalen i hjemkommunen, tar Einar Madsen bladet fra munnen og forteller om smellen han fikk. Om da livet var på sitt verste. Da han i en periode slet med å finne veien ut igjen.

– Jeg var sykmeldt i to måneder, og ville helst ligge under dyna og spise antidepressiva. Det var nesten så jeg gikk for lenge med det, sier Madsen.

Smellen fikk han på slutten av 1990-tallet. Madsen hadde jobbet beinhardt over lengre tid i jobben han hadde på det tidspunktet.

God hjelp av familien

Forventningspresset var stort. I hvert fall det han la på seg selv.

– Den gangen kjente jeg ikke på signalene da de kom. Jeg var opptatt av at jeg skulle tilfredsstille alle parter. Samtidig skjedde det mye ellers i livet. Jeg opplevde også å miste faren min. Dette gikk innpå meg. Det ble for mye på en gang, forteller Madsen.

Heldigvis fikk han etter hvert hjelp. Det var familien som slo ring rundt ham. De fikk ham opp av senga og ut blant folk igjen.

– De fikk opp øynene mine. Når du går på en psykisk smell er det lett å tenke at du må gjemme deg bort. At du ikke kan gå ut blant folk. Det stemmer jo ikke. Det er jo nettopp det du må gjøre. Du må ta tak i problemene. Først da kan du klare å løse dem, sier Madsen.

Støtte hos ordførerne

Det er nå ett år siden Einar Madsen ble valgt til ordfører i Eidsvoll. Arbeidsdagene er ikke noe mindre hektiske nå. Forskjellen er likevel merkbar. Nå har han blitt flinkere til å kjenne på signalene.

– Når signalene kommer nå, så trekker jeg ut kontakten og setter heller batteriene mine på lading. Jeg liker for eksempel å reise på fjellet og være sammen med de jeg er mest glad i. Det er fantastisk bare å kjenne på det å leve livet. Det å være til stede i nuet, sier han.

I Norge er det ikke mange som har gjort det Madsen gjør i dag. Det er ikke mange lederpersoner eller kjendiser som har fortalt rett fra hjertet om at de har gått på en smell.

Bondevik sykemeldt

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik gjorde det i 1998. Statsministerens kontor sendte ut en pressemelding om at Bondevik var sykmeldt på grunn av en depressiv reaksjon.

– Fortsatt er dette et tabubelagt område. Jeg håper derfor at min historie kan være med på å synliggjøre og alminneliggjøre denne typen lidelser. Det er viktig at dette blir mer kjent og at vi får avlivet noen myter, sier Madsen. I sin tid som ordfører har han brukt de fem andre ordførerne på Øvre Romerike helt bevisst. Til samtaler. Til drøfting av problemstillinger. Til avreagering. Den kontakten er han svært takknemlig over å ha.

– Jobben som ordfører kan være verdens mest ensomme. Sånn sett er det veldig fint å kunne støtte seg på ordførerkollegiet. Det handler om å få hverdagen mest mulig til å gå opp, og vi ordførere har vel alle kjent på at det kan være stressende, sier Hurdal-ordfører Runar Bålsrud.

Når signalene kommer nå, trekker jeg ut kontakten og setter batteriene mine på lading

Artikkeltags