– Jeg er veldig fan av muskler

VILJE AV STÅL | Forrige helg fikk Marthe Sundby comebacket hun har ventet på i mange år: Hun tok gull i nordisk mester- skap i bodybuilding.

VILJE AV STÅL | Forrige helg fikk Marthe Sundby comebacket hun har ventet på i mange år: Hun tok gull i nordisk mester- skap i bodybuilding.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Marthe Sundby er nordisk mester i kroppsbygging. Hun får skryt for lårene sine. Men ryggen er fortsatt for liten, mener hun.

DEL

Først av alt, gratulerer med helgens førsteplass. Hvordan føltes det?

– Først føltes det veldig uvirkelig. Jeg hadde ikke trodd selv at jeg skulle komme så langt som jeg gjorde. Det var en god følelse, veldig god følelse. Nå puster jeg litt lettet ut, men der og da var det tungt. Jeg var veldig stresset og veldig nervøs.

Og nå er du tilbake. Et comeback?

– Ja, det er jo det. Jeg tok både NM-gull og nordisk gull for seks år siden også. Så dette er en revansje. Litt «her er jeg igjen».

Du gikk fra å være aktiv skøyteløper til bodybuilder. Hvorfor det?

– Det er egentlig ikke et stort hopp. Jeg har alltid villet presse kroppen maks, og jeg har alltid likt vekter; kjørt knebøy og vekter siden jeg var tretten år. Sånn sett var det ikke unaturlig for meg å havne i et treningsstudio. Jeg har en genetikk for å bygge muskler. Jeg visste at det var dette jeg ville.

Er det ikke veldig mye jobb?

– Det mange ikke tenker på, er at det er flere momenter inne i bildet. Det er veldig mye trening, og så har du et strengt kostholdsregime. Oppå dette har du konkurranse der du skal ned i fettprosent. Det gjør noe med fysikken. Du er konstant sulten og blir fort sliten. Du må jobbe natt og dag i perioder. Det sliter i deg hele tiden.

Er det noe du savner?

– Hadde jeg savnet noe, ville jeg ikke gjort dette. Dette er min «passion in life». Jeg elsker å trene, elsker å være i bevegelse. Jeg er veldig fan av muskler, så jeg føler ikke at jeg mangler noe i livet. Det blir en livsstil.

Får du tid med familie og venner?

– Ja, jeg får jo det. Men jeg får kanskje ikke like mye tid som alle andre. Jeg reiser for eksempel ikke på en weekendtur. Jeg går ikke så ofte på kino. Jeg forsaker sånne ting. Men jeg møter venner og familie og har dem rundt meg.

Hvor lenge har du drevet med dette?

– Jeg begynte aktivt i 2000 og stilte for første gang i 2001. Så jeg har hatt nesten 13 år med bare vekter. Jeg fikk kreft i 2007 og måtte operere, så da forsvant jeg helt. Jeg sto med ett bein i graven en stund. Men jeg kjempet meg tilbake. Jeg føler at jeg vant livet da jeg ble frisk. Og så får jeg jo denne bonusen, å komme tilbake i konkurransen. Jeg føler jeg har kjempet for å vise at det går an å returnere.

Hvor lenge kan man holde på med bodybuilding?

– Nei, hehe, de har jo veteranklasser. Men på det nivået jeg er, og skal være, der holder man ikke ut så veldig lenge. Det blir en toppidrett. Man blir sliten av det, på samme måte som langrenn og alt annet. Har man hodet med seg og spiser sunt og trener forsiktig, kan man være der en stund, men man holder ikke lenge på et høyt konkurransenivå.

Hva har du lyst til å gjøre når du legger opp, da?

– Jeg har faktisk allerede tenkt på det. Jeg må bli god i noe annet, en sport av noe slag. Jeg vil ta NM-gull i noe. Kanskje tar jeg fram sykkelen igjen. Eller hva med boksing? Cecilia Brækhus er jo en rå dame, og jeg har styrken til å bli bokser. Jeg tror egentlig man kan bli god i det man vil. Ønsker man det, går det.

Hva er det største målet ditt?

– Nå går det mest på utvikle seg på de manglene man har. Trene svake muskelgrupper. Målet er VM i Budapest i desember. Jeg skal være med i en klasse for dem over 35. Så får jeg se om jeg velger å fortsette som proff, eller om jeg skal ta et hvileår og la kroppen heles litt.

Har du svake muskelgrupper?

– Jeg må jobbe spesielt med ryggmuskulaturen, med bredde og tykkelse. Og så må jeg trene opp magen etter operasjonen.

Men du skal være kjent for lårene dine?

– Lårene mine er visst, ifølge dem som kan dette, i proffklasse. Dette skyldes nok at beina fra spede skøyteår har fått mye hard trening og derfor er lettere mottakelige for muskelvekst.

Og hvordan lader du opp til turneringene?

– Denne uken spiser jeg normalt. Fra mandag starter dietten igjen. Kylling og ris hele tiden. Havregryn med protein til frokost. Kylling og ris resten av dagen. Syv måltider med kylling og ris, og kanskje litt grønnsaker.

Blir du ikke lei kylling og ris?

– Jo, jeg blir veldig lei kylling og ris. Men av og til varierer jeg med litt ovnsbakt torsk. Den siste uken før konkurransen blir det annerledes. Da kjører man oppkarbing, fyller musklene sine så de er spenstige. Vannet trekker ut av huden, og musklene blir runde og skarpe. Døgnet før man skal konkurrere, drikker man ikke vann. Man har tre desiliter man kanskje super litt på. Dette er tungt.

Dette må jo være veldig mye trening. Trener du hver dag?

– Nå prøver jeg å trene tungt. Jeg spiser bra denne uka og prøver å trene bra de første tre ukene. Så begrenser det seg. Kroppen blir sliten av dietten. Det er jo åtte uker til.

Og det er ikke noen dager du bare har lyst til å slenge deg ned på sofaen og se litt tv?

– Det er perioder da du ikke vet om du klarer det. Da må du jobbe med deg selv. Du er tørst, sulten. Du har ikke lyst til å holde på mer. Du tenker at det ikke kommer til å gå, og du vil legge opp. Følelsen kommer når magen skriker skikkelig og formen ikke er på topp. Da må man ta seg selv i nakken og pushe seg videre.

Men får du skeie ut? Som i jula, blir det litt marsipan da?

– Ja, ja. Da er sesongen ferdig. Da kan jeg spise hva jeg vil! Da har jeg gått 23 uker på diett, og da kjenner jeg suget etterpå. Etter boller, marsipan, sjokolade, generelt alt som er usunt. Så det er veldig greit at jula kommer når konkurransesesongen er ferdig.

Artikkeltags