– Ingen ridder i Ridderhaugen

TOM HAUG? Ridderhaugen troner fint i terrenget med Fet kirke i bakgrunnen. Haugen har aldri blitt undersøkt av arkeologer, men den er ifølge fagfolk anlagt på 500-tallet. Begge foto: Knut A. Nadheim

TOM HAUG? Ridderhaugen troner fint i terrenget med Fet kirke i bakgrunnen. Haugen har aldri blitt undersøkt av arkeologer, men den er ifølge fagfolk anlagt på 500-tallet. Begge foto: Knut A. Nadheim

Artikkelen er over 6 år gammel

– Det ligger ingen ridder begravet i Ridderhaugen på Fetsund, mener Alf Erik Jahr. Han mener haugen har fått sitt historiske navn av helt andre grunner.

DEL

– Verken faren min eller andre på hans tid brukte navnet Ridderhaugen. De sa «Rederhaugen» og veien videre opp til Fet kirke ble kalt for «Rederstien». Jeg er svært historisk interessert og har grublet mye på dette. Jeg tror at jeg kanskje har funnet løsningen, sier Jahr til Romerikes Blad.

– Gården Hov, som ligger nedenfor kirken mot Glomma var tingsted i Fet i gammel tid. En mann ved navn Reder, som var embetsmann og utnevnt av danskekongen, bodde på Hov. Gården var krongods og altså i kongens eie. Ridderhaugen ble anlagt en gang på 500-tallet, men den er aldri utgravd.

– Min teori er at haugen fikk navn etter Reder og Rederstien. Spranget fra Reder til Ridder er i så fall ikke den største navneforandringen vi har hatt gjennom tidene, mener Alf Erik Jahr.

Brukt til potetkjeller

– Det var aldri noen som omtalte haugen som «Ridderhaugen» for 100 år siden. Her er igjen et tegn på at folkefantasien utvikler seg over tid. I kjølvannet av at Riddernavnet dukket opp, har vi fått Riddersand skole, Riddersvingen og en lang rekke lokale veinavn med Ridder i navnet. Det er jo greit nok, men ridderen i haugen tror jeg vi kan se langt etter.

– Far min fortalte dessuten at det var to potetkjellere i Ridderhaugen da han var gutt. Da var det gravd hull ned i haugen og disse var dekket med tykke kvister og stokker. Jeg kan huske fra min barndom, da vi lekte på haugen, at det lå morkne og råtne rester av disser stokkene over noen fordypninger.

Spilte på søndagene

– Har du andre minner fra denne haugen fra unge år?

– Ja, bevares. Det var laget en musikkpaviljong på den flate toppen og hver lørdagskveld var det noen som spilte der. Det skjedde jo ikke så mye i bygda den gang, så det var alltid mange som hadde møtt fram for å høre på underholdningen den dagen.

– Ifølge kirkehistorien ble dagens altertavle i Fet kirke skåret av en billedhogger som het Christopher Ridder?

– Glem ham. Han var nok en dyktig kar, men den altertavla lagde han i 1680-årene. Da var den såkalte «Ridderhaugen» nesten 1200 år gammel. I hvert fall mener arkeologene det, sier Alf Erik Jahr.

Artikkeltags