Ut fra gamle kart slår han fast at terrenget er fylt opp og planert for å kunne sette opp boliger. Hullene i gressplanene viser at det har vært benyttet altfor grove steinblokker fra fjellsprengning i oppfyllingen og at det ikke har vært benyttet finere masser som overgang til vekstlaget, spesielt i de øvre lagene under matjorda.
At hullene blir stående åpne om vinteren tross mye snø tyder på at det er prosesser nede i grunnen som utvikler varme, for eksempel organisk materiale som kvist og løv som råtner og brytes ned.
Det vil i så fall føre til at steinblokkene ved setninger beveger seg i forhold til hverandre, noe som kan åpne hull i toppen slik at jord og finkornede toppmasser raser ned. Når det først har blitt større åpninger i steinmassene, vil nedbør være med på å fjerne matjord fra toppen av hagen.
Nye hull vil oppstå og eksisterende hull bare bli større, ifølge geologen.
Han mener det er behov for videre undersøkelser ettersom det er indikasjoner på at det fortsatt er setninger i grunnen som berører huset. Det må stadfestes før det tas grep for å rette opp tomannsboligen, skriver han.