IFEs opp- og nedturer

Artikkelen er over 12 år gammel

Her er viktige milepæler i IFEs 58 år lange historie.

DEL
  • Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert som Institutt for atomenergi (IFA) i 1948 under ledelse av astrofysikeren Gunnar Randers (1914-92).
  • Instituttet har i dag over 500 ansatte på Kjeller og i Halden og omsetter årlig for om lag 500 millioner kroner. IFEs visjon er å være et internasjonalt ledende energiforskningsinstitutt. IFE har en ledende rolle i hydrogenforskningen.
  • Den første kjernefysiske forsøksreaktoren, JEEP, konstruert av Odd Dahl (1898-1993), sto ferdig i juli 1951. Den ble offisielt åpnet av kong Haakon med ordene "Måtte atomalderen bli fredens tidsalder". Det vakte internasjonal oppsikt. Bare de fire stormaktene USA, Storbritannia, Sovjet og Frankrike, samt Canada, var tidligere ute med atomkraft enn Norge.
  • Atomkraft er en kjernereaksjon der atomer spaltes. Det utvikles varme som brukes til å varme opp vann. Vannet avgir damp, som går inn i en turbin som produserer elektrisitet. En atomreaktor er i betong og bly og beskyttet av et stålhus for å hindre radioaktivitet til omgivelsene. Tsjernobyl-anlegget, som sto for verdens verste atomulykke for 20 år siden, hadde ikke stålhus.
  • I dag finnes det cirka 440 atomkraftverk i verden. 25 prosent av energiproduksjonen i OECD kommer fra kjernekraft, mot 35 prosent av energien som EU-landene bruker.
  • I 1967 blir JEEP I erstattet av JEEP II som var i drift inntil natt til lørdag.
  • IFA blir formelt til IFE i 1980. Myndighetene ønsker bredere forskning på flere typer energikilder.
  • Årlig produksjon av høyaktivt avfall ved IFE er på 125 kilo. Det lagres på anlegget på Kjeller i henholdt til nasjonale og internasjonale krav. Bellona er kritiske. Det lavaktive avfallet fraktes og deponeres til anlegget i Himdalen i Aurskog-Høland.
  • I en internrapport fra 2005 slår IFEs sikkerhetssjef Atle Valseth fast at mennesker og miljø er fullstendig trygge i forhold til kjernekraftvirksomheten på Kjeller. Atomreaktoren er bombesikker. Mener IFE.
  • Instituttet har overvåket radioaktiviteten i nærmiljøet på Kjeller i flere tiår. Prøver av luft, nedbør, jordbruksprodukter, gress, jord, vann, vannplanter, fisk og sedimenter ved utslippsstedene er analysert. Bortsett fra utslippsstedet fram til 1967 i Nitelva, som ble renset opp i 2000, er det ikke målt radioaktivitet.
  • Kreftgåten: Svært mange kreftsyke beboere i Lillestrøm-området mener det kan være en sammenheng mellom egen sykdom og utslipp fra IFE til Nitelva og sideelva Sogna på 50- og 60-tallet. Myndighetene har ikke funnet grunnlag for å sette i gang en ny helseundersøkelse.
  • Uhell:I 2001 førte en ventilfeil til lekkasje fra reaktoren på Kjeller. Flytende, radioaktivt avfall kom på avveie og ble til slutt sporet opp i en kum. Året etter ble det oppdaget at en pakke på vei til Gardermoen med det radioaktive stoffet brom 82, var lekk da den forlot instituttet.
  • Dødsfall: I 1982 døde servicetekniker John Linstad av stråleskader (fem ganger dødelig dose) som han pådro seg under oppdrag i gammabestrålingsanlegget på Kjeller.
  • Konsesjonstiden for drift av reaktoren utløper og må fornyes i 2008. Nesten-ulykken natt til lørdag kan bety kroken på døra for godt for atomreaktoren i et av landets tettest befolkede områder.

Kilder: IFE, RBs arkiv og boka "Strålende forskning" av Olav Njølstad.

Artikkeltags