Hjelper overgrepsofre med veien videre

Cecilie Landsverk (24) fra Aurskog (t.v.) ble voldtatt for ni år siden. Sammen med utekontakt/SLT-koordinator Tine Enger i Aurskog-Høland kommune starter hun opp selvhjelpstilbudet Veien etter overgrep.

Cecilie Landsverk (24) fra Aurskog (t.v.) ble voldtatt for ni år siden. Sammen med utekontakt/SLT-koordinator Tine Enger i Aurskog-Høland kommune starter hun opp selvhjelpstilbudet Veien etter overgrep. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

For ni år siden ble Cecilie Landsverk (24) fra Aurskog utsatt for en voldtekt. Nå vil hun bruke sine vonde erfaringer til å hjelpe andre.

DEL

Cecilie Landsverk var bare 15 år da hun ble voldtatt. Først nå, ni år senere, er hun klar for å snakke åpent om hendelsen som har satt så dype spor i hennes unge liv.

– Jeg vet om flere jenter som har brukt enda lengre tid på å bearbeide senskadene av en voldtekt eller et overgrep. Det er fryktelig tungt og vanskelig, sier Aurskog-kvinnen til Indre Akershus Blad.

Taushetsplikt

Torsdag 9. oktober starter Landsverk selvhjelpsgruppen Veien etter overgrep. Med seg på laget har hun Tine Enger, SLT-koordinator/utekontakt i Aurskog-Høland kommune. Stedet er Frivilligsentralen på Bjørkelangen.

– Tilbudet er for jenter fra ungdomsskolealder og oppover. Vi stiller ingen andre krav, bortsett fra at deltagerne må skrive under på at de har taushetsplikt. Den første kvelden skal jeg fortelle litt om mine erfaringer og Tine skal presentere seg selv. Deretter er det åpent for andre. Om de vil snakke, bare lytte eller være sammen med andre overgrepsutsatte, spiller ingen rolle. Dette er et møtested, sier Landsverk.

Etter hvert som tilbudet utvikler seg og initiativtagerne får en oversikt over behovet/omfanget, blir det temakvelder hvor områder som dårlig selvbilde, skyldfølelse, selvskading og senskader er aktuelle.

– Jeg ønsker å starte dette tilbudet fordi jeg savnet noe slikt den gang jeg ble utsatt for voldtekt, sier Cecilie Landsverk.

– Behov for å snakke

Tine Enger nikker. Hun har jobbet med ungdommer i Aurskog-Høland i lang tid og kjenner seg igjen i det Landsverk forteller. Om angsten, redselen, skyldfølelse og mye mer.

– Jeg tror behovet blant jenter og kvinner for å snakke om overgrep er stort. Vi hører kanskje ikke om så mange overgrep, men jeg er sikker på at mørketallene er store. Mange velger ikke å anmelde eller å fortelle andre i redsel for ikke å bli trodd, sier Enger.

– Akkurat som for meg, sier Cecilie Landsverk.

– Grensene er klare

Hun anmeldte ikke voldtekten og har fortalt svært få om hendelsen fram til nå.

– Overgrep er ikke noe jenter har så lett for å snakke om dessverre. I dagens samfunn med sexpress fra alle kanter tror jeg det er viktigere enn noen gang før, sier Landsverk.

– Grensene er klare. Har ikke jenta lyst og mannen klår, tafser eller tilriver seg sex uten samtykke, så er det et overgrep. Grovt språk på chatten, sending av nakenbilder, muntlige krenkelser og slike ting kan også oppfattes som overgrep. Alle disse tingene skal vi snakke om, sier hun.

Tine Enger er kjent med at såkalte vennevoldtekter og festvoldtekter er vanlig blant ungdommer, også i Aurskog-Høland.

Problemer som rus, selvskading, angst og depresjon kan ofte være et utslag av overgrep.

– Vi utekontakter kommer ofte i kontakt med ungdommer som sliter med rus eller andre ting. Når vi får pirket litt i overflaten, kan det dukke opp historier om overgrep etter hvert. Seksuelle overgrep gir store problemer for ofrene, sier hun.

– Inn i skolen

Selv om tilbudet Veien etter overgrep snart starter opp, er Enger og Landsverk likevel svært samstemte om én ting:

– Grenser for hva som er overgrep, sexpresset i samfunnet, deling av nakenbilder og alt dette MÅ inn i grunnskolen. Barn og unge må lære seg forskjellen på rett og galt og hva feil handlinger i ung alder kan føre til. «Overgrepsprosjektet» som har startet opp i 9. trinn, bør permanent inn i skolen, sier de.

Foreløpig er ikke «Veien etter overgrep» et tilbud for gutter og menn.

– Dersom vi får nok henvendelser, kan det være aktuelt å starte opp et slikt tilbud. Men vi ønsker ikke å mikse kjønn. Har man blitt utsatt for overgrep har man ofte et problematisk forhold til det motsatte kjønn. Det vet jeg av egne erfaringer, sier Cecilie Landsverk.

Hennes håp er at overgrepsutsatte kan få et lettere liv dersom de kan komme sammen, snakke med hverandre, utveksle erfaringer og ha et sted hvor man kan le, gråte eller bare tenke uten at noen stiller spørsmål.

– Klarer vi å hjelpe ett eneste menneske til å ha det litt bedre i hverdagen, er jeg strålende fornøyd. Jeg håper folk dukker opp. Det finnes ikke farlig, sier Cecilie Landsverk.

Artikkeltags