– Han ødelegger mange barns liv

kritisk: Kjersti Krisner har tre barn som alle er rammet av ME. Hun retter sterk kritikk mot lege Vegard Bruun Wyller som mener kognitiv terapi er den beste behandlingsformen.Foto: Tom Gustavsen

kritisk: Kjersti Krisner har tre barn som alle er rammet av ME. Hun retter sterk kritikk mot lege Vegard Bruun Wyller som mener kognitiv terapi er den beste behandlingsformen.Foto: Tom Gustavsen Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Kjersti Krisner har tre ME-syke barn. Hun lar seg provosere av lege Vegard Bruun Wyllers teori om at noen ME-syke kan tenke seg friske.

DEL

Kjersti Krisner fra Skedsmokorset har tre barn med ME. Sønnene Frode og Bjørnar ble syke for henholdsvis 14 og 22 år siden, mens datteren Katrine har vært syk siden 1999.

– Wyller framstiller ME som en lidelse hvor man er utmattet ut ifra en begrunnelse han har bygget på sine egenproduserte teorier. Gjennom forskningsrapportene han har avlevert, har han ikke bevist å ha noe grunnlag for egne hypoteser. Han ødelegger mange barns liv ved å holde på sin teori om at kognitiv terapi og gradert trening er den beste behandlingsformen mot ME. Konsekvensene er at de syke blir dårligere. De blir ikke hørt, ikke tatt på alvor, mener Krisner.

Bedre av cellegift

– Infeksjonsrettet behandling har hatt en viktig effekt i behandlingen av barna mine, sier Kjersti Krisner som er kontaktperson i ME-foreningen for dem som er hardest rammet av sykdommen. Hun sier det går framover med egne barn.

– Vi kom inn i dette ved en tilfeldighet da vi til daglig jobber med kreftpasienter. En pasient hadde både lymfekreft og ME. Hun var invalidisert og satt i rullestol, forteller Mella.

Pasienten fikk fire ulike cellgiftkombinasjoner, den ene som en forbehandling for såkalt høydosebehandling med autolog stamcellestøtte for å bli kvitt lymfekreften. Seks, sju uker ut i kuren, begynte pasienten å bli overraskende mye bedre av ME-sykdommen.

– Dette var svært uventet, både for pasienten og oss. Bedringen varte i fem måneder, så kom symptomene gradvis tilbake. Pasienten var imidlertid helbredet av lymfekreften. Mella og Fluge funderte på årsaken til bedring.

– Vi konkluderte med at ME kunne være uttrykk for en autoimmun prosess og at en reduksjon av sykelige antistoffer ved hjelp av cellegiftbehandlingen kunne være årsaken til bedringen av symptomene.

Legene valgte å behandle pasienten med kreftmedisinen rituximab. Etter sju ukers behandling skjedde det samme som ved cellegiftbehandlingen. Pasienten ble betydelig bedre av ME-sykdommen.

Utvidet ME-studie

En senere studie utført av Mella og Fluge, der 15 pasienter fikk narrestoff og 15 rituximab uten at pasienten eller legen visst hvilket stoff som ble gitt, viste at ti av 15 i behandlingsgruppen opplevde bedring med rituximab.

– Den talte for at en stor gruppe av ME-pasientene har en immunologisk sykdom som ved å manipulere immunsystemet kan bedres, sier Olav mella.

Legene har nå gjennomført ytterligere en studie som går ut på å gi ME-pasienter rituximab over en lengre periode, opptil 15 måneder. Den viser at effekten av medisinen varer mye lengre ved å forlenge perioden hvor det foretas injeksjoner.

– Kognitiv terapi hjelper mot ME

Lege Vegard Bruun Wyller mener man bør være opptatt av all type forskning rundt ME.

–Det er i gjentatte studier vist at kognitiv terapi er en behandlingsform som virker mot ME, svarer professor og barnelege Vegard Bruun Wyller på kritikken fra ME-pårørende Kjersti Krisner.

Wyllers forskning tar utgangspunkt i en modell om kroppslige stressresponser.

–At denne modellen kun er basert på min forskning, er en faktafeil. Den er utviklet gjennom en bred gjennomgang av vitenskapelige resultater fra hele verden, publisert av ulike forskningsmiljøer. Det er feil at mine siste forskningsfunn skulle motbevise modellen, konstaterer han.

Wyller mener man bør være opptatt av all kunnskap og all type forskning rundt ME.

–Og alle typer behandling som gjør at ME-pasienter kan bli bedre, enten det gjelder kognitiv terapi, medikamenter eller andre behandlingsformer. Jeg er en av få leger her til lands som har jobbet lenge og tett på ME-pasienter. Og jeg gjør jo ikke dette arbeidet for å plage pasienter som lider av ME, jeg jobber for å hjelpe dem på en best mulig måte, avslutter han.

Artikkeltags