Gravferder utenom det vanlige

Artikkelen er over 5 år gammel

Pia Cyréns misjon er å gjøre døden personlig. For eksempel gjennom å bære bestemor på fingeren som en diamantring.

DEL

Pia Cyrén arrangerer gravferder utenom det vanlige: Hennes firma gjør asken fra avdøde om til juveler. – Det blir ikke bare et arvesmykke fra bestemor – det er bestemor, sier hun.

Begravelsesagenten har et hodeskallesmykke rundt halsen. Tilfeldig?

– Nei. Designer Børre Olsen sa til meg; alle andre som driver begravelsesbyrå bærer kors, du må ha en hodeskalle!

Det meste med Pia Cyréns nystartede begravelsesbyrå «Den siste reisen» er i grunnen litt annerledes. Begravelsesbilen er skinnende hvit. Skiltnummeret består av fem åttetall. Evighetstegnet. Og i stedet for at den døde blir lagt i en grav, tilbyr hun at det blir laget diamanter av kremasjonsasken, slik at man hele tiden kan bære den man hadde kjær, da i form av et smykke, tett inntil kroppen.

– Stenen blir et siste hvilested som vil gå i arv i generasjoner, sier hun.

Langvarig prosess

Prosessen foregår ved at karbonet i asken separeres under kremeringen. Karbonet blir så brent på nytt i et såkalt syntesepresskammer.

– Karbonet ligger under ekstremt press og i ekstrem varme i ti til 12 måneder, og blir da en rådiamant, forteller Pia som er eneforhandler av produktet i Norge.

Pia har nå tre diamanter som ligger til produksjon i Nederland. Alle er barn.

Snakket med dødssyke

Pia Cyrèn jobbet med å lage applikasjoner til kopimaskiner. Så blir en kollega kreftsyk. Legene gir han tre måneder igjen å leve. Han er frustrert når han kontakter begravelsesbyråene.

– Min kollega følte seg heldig som faktisk kunne planlegge sin egen død. Legge til rette for egen begravelse. Men da han kontaktet begravelsesbyråene, følte han seg ikke hørt. Svaret han fikk var ofte; dette tar vi med dine pårørende når den tid kommer. Men det var det én ting han ikke ønsket, så var det å belaste familien sin med planleggingen. Han ville gjøre det selv, sier Pia som da fikk ideen om å utvikle en begravelsesplanlegger. En database hvor man kunne legge inn ønsker om egen begravelse. Hvilke sanger som skulle spilles, hvor seremoni og minnesamværet skulle finne sted, hva slags atmosfære det skulle være og andre ønsker knyttet til egen død. Hun gjør research. Prater med 30 mennesker som alle vet de skal dø.

– Alle, uten unntak, savnet et byrå å samarbeide med når de skulle planlegge egen begravelse. Til slutt sa jeg opp jobben min for å starte mitt eget begravelsesbyrå. Da hadde jeg brukt lang tid på å utvikle «Begravelsesplanleggeren» som jeg faktisk er alene om i verden. Jeg gikk i læra hos et begravelsesbyrå i Kristiansand, forteller hun.

Skal sikre verdighet

Pia understreker at man gjennom firmaet også kan få helt tradisjonelle begravelser med kistebegravelse eller urnenedsettelse.

– Og det er viktig for meg å si at selv om begravelsen blir personlig, så må den ha noen faste rammer og et gjenkjennelig begravelsesritual som sikrer opplevelsen av verdighet. Men man velger selv om det skal være en intim minnestund med de aller nærmeste eller en fest med champagne og liveband – kanskje ved foten av et fjell.

– Er tradisjonelle begravelser for kjedelige?

– Nei, men de er ofte for upersonlige.

Velger sine engler

– I planleggeren legger man inn navn på sine «engler». Det er personer som skal få tilgang til informasjonen etter ens død. Englene må bekrefte at de vil ta på seg oppgaven, sier Pia.

I planleggeren kan man også legge inn taler man vet man ikke får holdt i levende live. Til barns bryllup, konfirmasjoner eller noen ord til kommende barnebarn. Informasjonen blir tatt vare på i databasen til den skal brukes. Pia har bare vært på markedet i to måneder, Hun har etablert seg med kontorer i Oslo. I tillegg har hun hjemmekontor i Nittedal.

– Jeg har inngått samarbeid med kunstner Nico Widerberg om å lage unike og personlig tilpassede gravsteiner. Man kan til og med være med å hogge ut sin egen stein.

Den siste festen

– I begynnelsen fikk jeg kommentarer fra begravelsesbransjen om at jeg frarøvet folk den viktige delen av sorgprosessen som det en begravelsesplanlegging er. Men nå er det bare utelukkende positive tilbakemeldinger. Begravelsen din er den siste festen der du er med. Hvorfor ikke bruke den til å feire livet som er levd?, spør Pia.

– Og hvordan skal din begravelse være?

– Dør jeg om vinteren, blir det pølsefest i åsen i Nittedal. Er det sommer vil jeg hylles på en takterrasse i Oslo.

– En måte å tjene penger på

Biskop Atle Sommerfeldt mener ideen om å gjøre aske om til diamanter handler mer om å tjene penger framfor å hjelpe mennesker i sorg.

Biskop i Borg bispedømme Atle Sommerfeldt er skeptisk til at kommersielle begravelsesbyråer tilbyr å lage diamanter av aske etter mennesker som har blitt kremert.

–Når vi dør går vi tilbake til jord. Vi blir med det utilgjengelige. Dette er en del av det å akseptere at et menneske er borte, sier Sommerfeldt.

Han legger også til at denne bruk av aske etter avdøde slektninger og venner ikke vil gi tilgang til et felles gravsted.

– Man vil i en slik sammenheng hindre andre i å ha et gravsted å gå til. Det vil bare være noen få som vil få ha minnet etter den avdøde. Et offentlig gravsted er viktig for at alle kan få bearbeide sorg etter døden, sier han.

Han mener også at diamantringer etter avdøde slektninger er en måte å gjøre penger på.

– Dette er etter min mening et framstøt fra kommersielle begravelsesaktører som ønsker å få oss til å bruke penger på noe som ikke vil være bra for oss når vi har mistet noen, sier biskopen.

Ikke lov i Norge

Aske etter kremerte mennesker kan etter loven kun benyttes ved askespredning eller urnenedsettelse.

– Denne form for gravferd der aske etter kremering gjøres om til diamanter er ikke tillatt i Norge. Man kan likevel søke om å få utlevert aske til utlandet der regelverket er et annet, sier avdelingsdirektør Torbjørn Backer Hjorthaug i Kulturdepartementet.

I Norge er det også satt noen begrensninger når det gjelder askespredning spesielt.

– Man må søke Fylkesmannen for å få godkjenning til å spre aske, og det er det lokale krematoriet som stiller krav til utlevering, sier Backer hjorthaug.

Ifølge Stalsberghagen krematorium i Rælingen er det strenge kav knyttet til utlevering for å hindre at asken skal havne på avveie.

– Vi utleverer ikke urnene til askespredning uten tillatelse. Ved urnenenedsettelse skal det foreligge en bekreftelse fra gravsted der urnen skal stå, sier kirkearbeider ved Stalsberghagen krematorie Trond Østnes.

– Hva hvis asken skal brukes til å lage en diamant?

– Vi forholder oss kun til tillatelsen fra Fylkemannen. Dette blir en tillitssak ut fra dagens lovverk,sier Østnes.

Artikkeltags