Gravde seg ut av uføretrygden

Artikkelen er over 5 år gammel

Etter en bilulykke i 2006 ble Tim Knutsen lam fra livet og ned. Nå starter han hver dag med å bytte ut rullestolen på 2,1 kilo med en 21 tonns gravemaskin.

DEL

– Jeg var på utkikk etter en ny gravemaskinfører, og ble tipset om Tim fra Nav og et firma som driver med opplæring av ansatte. «Det er bare et lite men», sa de til meg, sier entreprenør Nikolai Jakhelln med et smil.

Jakhelln entreprenørs nye gravemaskinfører er ikke helt som de fleste av sine kolleger. Når Tim Knutsen ikke sitter bak spakene i førerhuset, sitter han nemlig permanent i rullestol.

– Jeg har vært lam fra livet og ned siden 2006. Nå har jeg jobbet her siden i mars. Jeg er evig takknemlig for denne muligheten jeg har fått. Det har vært helt rått, forteller 26-åringen.

Tilpasning til 1 million

Det er sannsynligvis ikke mange som er like takknemlig for å kjøre gravemaskin som 26-åringen. Til gjengjeld er det også få som kjører en gravemaskin like unik som hans. Med støtte fra Nav og Hjelpemiddelsentralen, har Jakhelln entreprenør fått konstruert en maskin spesielt tilpasset Knutsens behov. Den eneste av sitt slag i Norge.

– Den har et hydraulikkdrevet førerhus som går ned til bakken, slik at jeg kan komme meg inn i førerhuset rett fra rullestolen, sier Knutsen.

Modifiseringen har hatt en prislapp på nærmere 1 million kroner, forteller Nikolai Jakhelln.

– Det er mye penger for Nav å gå inn med, men skulle Tim ha sittet uføretrygdet, går nok regnskapet opp etter bare tre-fire år. På denne måten får Tim en meningsfull hverdag, sier Jakhelln.

– Jeg var ung og dum

Det var nettopp frykten for å være til overs Knutsen stirret i ansiktet etter en dramatisk novembernatt i 2006.

– Jeg var ung og dum. Vi kjørte oppover Nordby i Rælingen, det var november og underkjølt regn. Jeg skulle kjøre forbi en kompis, fikk sleng på bilen og føk inn i en støyvegg. Jeg trillet rundt flere ganger, og på femte rullen ble jeg kastet ut av vinduet. Jeg hadde ikke bilbelte på meg. Kompisen min som satt på, han hadde det. Heldigvis gikk det bra med han. Jeg hadde dritflaks som ikke skadet andre, forteller Knutsen angrende, og fortsetter:

– Kompisen jeg kjørte forbi, løp ned til meg og klasket meg på beinet. Jeg kjente ingenting.

«Hva nå med livet mitt?»

Ulykken lenket Knutsen fast i rullestol for resten av livet. De første årene etterpå var tøffe, forteller 26-åringen.

– Det første året fikk jeg sykepenger, så det gikk greit. Det andre året, da jeg måtte få meg en inntekt, ble verre. Jeg sluttet på skolen i 8. klasse for å jobbe på verksted, og hadde ingen utdanning eller noen ting sier han.

Knutsen ble kastet ut i en usikker framtid.

– Jeg tenkte: Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Jeg begynte å lete etter muligheter. Nav sendte meg på etterutdanning og kurs, og jeg søkte selv på haugevis av jobber. Mange turte ikke ansette meg fordi jeg satt i rullestol, sier han.

Gravde seg ut av uføret

Håpet kom da en kamerat inviterte han opp til småbruket sitt.

– Han ringte meg og spurte om jeg kjørte gravemaskin. Ikke siden Hunderfossen familiepark, svarte jeg. Jeg dro likevel ned dit, og kompisen min bar meg opp i førerhuset. «Ses til lunsj. Pass på høyspentledningen», sa han, og forlot meg. Jeg hadde det kjempegøy, forteller Knutsen.

Kompisen filmet Knutsen i arbeid, og sendte filmen til Nav.

– De var mildt sagt skeptiske til å begynne med. De syns det var for dyrt å sende meg på kurs. Men så fikk jeg ny saksbehandler, som ble kjempeentusiastisk da hun så videoen av meg. Hun sendte meg på kurs, og det var etter det jeg ble kjent med Nikolai, sier 26-åringen.

Entreprenør tok sjansen

– Vi møtte Tim flere ganger. Han viste en glede og entusiasme for å jobbe som gravemaskinfører. Jeg følte at jeg fikk tro til å ta sjansen, sier Jakhelln.

Jakhelln visste det ville bli utfordringer, samt en økonomisk påkjenning å tilpasse en gravemaskin Knutsens behov. Likevel tok han sjansen.

– Legger man litt til rette selv, har det mye å si. Alle blir entusiastiske når man får et nytt leketøy til flere millioner, men Tim viser fortsatt like mye glede som da han begynte. Det er den innstillingen om å se koppen halvfull, ikke halvtom. Jeg tror mange kan lære mye av Tim når det gjelder positivitet i hverdagen, mener Nikolai Jakhelln.

– Jeg har aldri vært noe morgenmenneske. I forrige uke måtte jeg stå opp klokka fire på natta, men syns det var greit nettopp fordi jeg skulle jobbe, Jeg er evig takknemlig for muligheten, og til alle som har vært med i prosessen, sier Tim Knutsen fornøyd,

Artikkeltags