Fugl til unnsetning

HØNS PÅ HJERNEN | Genbanken for fjørfe ved Hvam videregående skole tar vare på viktige hønseraser, blant annet den helnorske rasen jærhøns. Avdelingsleder Torbjørn Tangen holder ei høne og ei hane. De fjærkledde vennene hans er sikkerheten vår ved sykdom og epidemi. ALLE FOTO: LISBETH ANDRESEN

HØNS PÅ HJERNEN | Genbanken for fjørfe ved Hvam videregående skole tar vare på viktige hønseraser, blant annet den helnorske rasen jærhøns. Avdelingsleder Torbjørn Tangen holder ei høne og ei hane. De fjærkledde vennene hans er sikkerheten vår ved sykdom og epidemi. ALLE FOTO: LISBETH ANDRESEN

Artikkelen er over 5 år gammel

I et hønsehus på Hvam voktes 3.500 høner og haner. De er redningen vår om alt skulle gå galt.

DEL

Det er morgen på Hvam videregående skole. Bakken er dekket av frost, og dammen i inngangen er av glass.

Det lukter kraftfôr, vått høy og et innslag av fjær. Utenfor huset står hester og spiser i den kalde januarlukta, kjever møtes og knaser. Huset her er delt i to. I høyre del ligger det en stall. Her står juletreet pyntet, og en radio spiller rolig musikk mellom båsene.

I den andre delen er stemningen en helt annen. Det er ikke mange timene siden lyset ble slått på og signaliserte til de 3.500 individene som bor her, at det er morgen.

Og hva passer bedre om morgenen enn galende haner? Her inne er det 500 haner som kjemper om å få vekke hønene. Lenge før man tenker å gå inn i hønsehuset, hører man spetakkelet av haner som prøver å rope høyest. Det er en slåsskamp, en høylytt diskusjon.

Klukkende høner kan man glemme. Selv om det er seks ganger så mange høner i rommet, er det hanene som styrer her.

Genbank i 40 år

Vi er i Genbanken for fjørfe på Hvam. Dette er ikke det man vanligvis tenker på når man hører ordet genbank. Her finnes ikke nedfrosset hanesperm eller frosne egg. Dette er en levende genbank med ekte høns. Inne i hønsehuset bor 3.000 voksne høner og 500 voksne haner av ulike raser, og opp mot 5.400 kyllinger i oppdrettsanlegget deler av året.

– I Norge i dag er det slik at enten bevarer vi det vi har, eller så er det en fare for at det forsvinner. Og vi ønsker å bevare hønsene, forteller Torbjørn Tangen, avdelingsleder for genbanken og lærer ved Hvam videregående.

Genbanken for fjørfe har eksistert i 40 år. Den ble etablert i 1973 fordi man ville ta vare på etterkommeren etter den gamle norske landrasen, jærhøna. I dag finnes flere raser her. Og de er blitt vår sikkerhet om alt skulle gå galt.

Utkonkurrert

For 20 år siden endret nemlig mye seg i hønseverdenen. Da fikk karrieren til den trofaste, norske verpehøna en brå slutt. Da EØS-avtalen i 1994 åpnet for import av dyr for verpehønsproduksjonen, ble den norske høna raskt utkonkurrert. De utenlandske fjærkledde produserte mer, og arbeidskraften var billigere.

– Det var ikke et marked lenger i Norge for eggproduksjon og slakting av høns basert på norskavlede produksjonsdyr. Endringen skjedde veldig fort, sier Nina Hovden Sæther, avdelingsleder for Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap.

Nå har noen få fjørfeavlsfirmaer i verden 70 prosent av markedet, forteller hun. Vi importerer for eksempel egg fra Sverige. Kyllingene klekkes riktignok i Norge og blir til verpehøns her, men de er opprinnelig utenlandske.

– Jeg pleier å si at hvis vi kjøper egg i Norge og Tyskland, er det kusiner som har produsert dem, sier Hovden Sæther.

Kollaps

Og til nå har systemet fungert fint. Problemet oppstår hvis det skulle kollapse, sier Hovden Sæther.

– Nå får vi billige og gode egg, og alt fungerer bra. Men når et snevert genetisk materiale dekker store deler av verdensmarkedet, er systemet sårbart. Hønsene i genbanken på Hvam er en god sikkerhet, en reserveløsning, hvis noe skulle skje.

Ta fugleinfluensaen, for eksempel. Hvis hønserasene, eller «produksjonslinjene», som dominerer i dag, hadde vist seg å være veldig mottakelige for sykdommen, kunne det ha fått store konsekvenser.

Det har skjedd med en annen matvare nordmenn er glad i: bananen. Den samme banansorten, cavendish, har dekket det meste av markedet lenge. For få år siden ble den angrepet av en sykdom, en variant av panamasyken. Og noen reell erstatning for cavendish fantes ikke. Nå kan det bare være et tidsspørsmål før denne banantypen forsvinner helt.

– Da må man starte fra scratch, sier Hovden Sæther.

Egg til frokost

Alle haner og høner som holder til i hønsehuset på Hvam, er renraset og skal ikke bli krysset i hjel. De fleste rasene er opprinnelig utenlandske, som hvit italiener, men de har en historisk tilknytning til Norge. Den hvite italieneren er den mest brukte egghøna i verden, og dens egg er å finne i de fleste dagligvarebutikker i landet.

Men kronjuvelen i hønsehuset er fortsatt den norskavlede jærhøna. Rasen kommer opprinnelig fra Jæren. I dag er ikke jærhøna den eneste rasen her. Den er blitt nødt til å dele rom med ti andre raser, men den er fremdeles den viktigste.

Genbanken driver også med salg av konsumegg og rugeegg, daggamle kyllinger og mer voksne høner. Og her kan hvem som helst kjøpe egg til frokost. Eller man kan sikre seg ferske egg hver dag med en verpesyk høne. Eller hva med en levende vekkerklokke?

– Vi er sertifisert og har strenge kontroller når det gjelder sykdommer, forklarer Tangen.

Dette gjør at genbanken på Hvam er et attraktivt sted å hente dyr og egg. I tillegg er dette det eneste stedet i Norge du kan kjøpe høner der du er sikker på rase og gener.

I genbanken byttes hønsene ut jevnlig.

– De blir jo gamle, disse hønene, så vi rullerer én gang hvert år. Da fyller vi opp nesten hele rugemaskinen og klekker ut nye kyllinger, sier Tangen.

Rugemaskinen tar nesten 16.000 egg. Utskiftingen må til for å holde genbanken gående.

Kan stoppes

Men nå truer ny teknologi hønsene på Hvam. Det er nemlig blitt mulig å fryse ned hanesperm, forteller Nina Hovden Sæther ved genressurssenteret.

– Det er ganske kostbart å holde en levende genbank gående, sier hun.

De neste tre årene skal de kartlegge egenskapene til dyrene i genbanken. Så skal genressurssenteret og Akershus fylkeskommune ta stilling til om genbanken skal fortsette med levende høns og haner, eller om de heller skal satse på en rimeligere løsning ved å fryse ned sæd og slakte dyrene.

Per i dag er det usikkert om hønserasene på Hvam har ulik genoppbygging og ikke bare forskjellig utseende og eggfarge. Torbjørn Tangen mener kartleggingen er avgjørende for framtida til de flaksende kompisene hans.

– Hvis det viser seg at for eksempel jærhøna, som er den norske høna, ikke er så ulik andre arter som vi hadde trodd, så tror jeg genbanken går en mørk framtid i møte, sier Tangen.

Livets skole

Hønsehuset brukes ikke bare som genbank. Her er det også skole, og elevene lærer om høner og fjærfeproduksjon. Tangen mener det er viktig at barn og ungdom vet hvor maten egentlig kommer fra.

– Barn må ikke læres opp til at maten de spiser, bare kommer fra Rimi, sier Tangen.

For selv om ungdommene ikke kommer for å lære om genoppbyggingen til en lys sussex, mener Tangen en viktig del av oppveksten er å lære hvordan vi skal klare oss.

– Vi vet ikke om verden plutselig en dag forandres og vi er avhengig av å klare oss uten butikker og elektrisitet. Da må vi vite hvordan vi får tak i mat.

Det begynner å roe seg i hønsehuset. Selv om Torbjørn er inne en tur, er det stillere nå. De vet ikke hvilken rolle de har, de som sitter her og kakler i kor. De tenker ikke på menneskeheten. De passer på sitt eget reir.

Artikkeltags