Fratatt retten til å være offer

TUNG VEI: Siden terrorangrepet 22. juli har Sørum-ordfører Are Tomasgard (Ap) kjempet for at han og sønnen skal få oppnevnt en bistandsadvokat. Begge hadde nærkontakt med massedrapsmannen den skjebnesvangre julidagen. Tiden etter 22. juli har vært tung for begge. Selv har Tomasgard brukt trening som terapi for å få bukt med søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Foto: Lisbeth Andresen

TUNG VEI: Siden terrorangrepet 22. juli har Sørum-ordfører Are Tomasgard (Ap) kjempet for at han og sønnen skal få oppnevnt en bistandsadvokat. Begge hadde nærkontakt med massedrapsmannen den skjebnesvangre julidagen. Tiden etter 22. juli har vært tung for begge. Selv har Tomasgard brukt trening som terapi for å få bukt med søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Foto: Lisbeth Andresen

Artikkelen er over 6 år gammel

Selv om Sørum-ordfører Are Tomasgard (Ap) og sønnen Emil (17) aldri ble truet på livet, føler de seg som ofre for massedrapsmannen Anders Behring Breivik. Men det er ikke domstolen enig i.

DEL

Den 22. juli i år startet som en ganske så vanlig dag for Are Tomasgard og sønnen Emil, men som for så mange andre, endte den i et terrorhelvete.

Uker og måneder etter de grusomme hendelsene på Utøya, bærer de to fortsatt preg av nærkontakten de hadde med massedrapsmannen Anders Behring Breivik denne dagen.

– Vi hadde nærkontakt med en dopet, bevæpnet massemorder på kaia ved Utøya. På det tidspunktet visste vi riktignok ikke at han allerede hadde drept flere mennesker i Oslo og var på vei ut for å drepe ytterligere 69 av våre venner på Utøya. Men det betyr ikke at reaksjonen uteble da vi fikk vite dette i etterkant. Vi trodde der og da at den utkledde politimannen representerte sikkerhet, men i realiteten var han en særdeles skarp trussel, sier Tomasgard.

Fratatt bistandsadvokat

Men Tomasgard er ikke blitt møtt med forståelse for dette i domstolen.

På vegne av både han og sønnen, har han kjempet for å få oppnevnt en bistandsadvokat som kan snakke deres sak i den kommende straffesaken mot Breivik. Saken er anket helt til Høyesterett.

– Vi er blitt møtt med døve ører i rettsinstans etter rettsinstans, forteller Tomasgard.

Han reagerer særlig på at sønnen først fikk oppnevnt bistandsadvokat, for deretter å bli fratatt denne kort tid etter.

Informasjon om at tingretten hadde fratatt Emil bistandsadvokaten kom først etter at politiavhøret av sønnen var gjennomført. Det skjedde 1. september.

Selv ble Tomasgard innkalt til politiavhør to måneder etter massedrapene 22. juli. Men han var blant de første som meldte ifra om skytingen på Utøya til politiet. Han og sønnen gjorde flere observasjoner av Anders Behring Breivik den skjebnesvangre dagen.

Avlyst program

Om morgenen den 22. juli kjører Are Tomasgard og Emil fra Sørum til båtkaia på landsiden av Utøya. Utøya er et stopp på veien før turen går videre til Odda, som er Tomasgards fødekommune.

Ap-politikeren er invitert til å holde et foredrag for AUF-ungdommen. Sønnen skal også være til stede under arrangementet.

Mens Emil reiser over på samme båt som Gro Harlem Brundtland, blir Tomasgard igjen på landsiden for å forberede foredraget. Han bestemmer seg for å ta en båt til Utøya klokken 16.

Under båtturen får Tomasgard vite at det har sprengt en bombe i Oslo.

Da han ankommer Utøya blir det opplyst at dagens program er avlyst. Tomasgard oppholder seg i nærheten av Storsalen. Her snakker han med vaktmannen på øya.

I Storsalen er ungdommen samlet for å snakke om bomben. Mens han venter på at sønnen Emil skal komme ut, sender han en sms til sin mor i Odda, som ønsker å vite når de to vil være framme.

«Ikke sikkert. Holder igjen litt da det ikke er så mange voksne her på øya. Får se hvordan reaksjonene blir og om jeg må holde igjen».

Ikke lenge etter blir det bestemt at Tomasgard og sønnen kan dra av gårde. Ungdommen på Utøya ser ut til å ta bombingen i Oslo med fatning. Dessuten har representanter fra Norsk Folkehjelp opplyst om at de venter forsterkninger.

Nesten rygget ned

De to hopper på båten over til fastlandet. Båten ankommer land cirka klokken 17.

I det Tomasgard går ut av overbygget på båten, oppdager han det han tror er en politimann. Dette viser seg senere å være massedrapsmannen Anders Behring Breivik. «Politimannen» ser direkte på Tomasgard.

– Jeg var egentlig på vei bort for å snakke litt om situasjonen og det som hadde skjedd. Men uttrykket hans stoppet meg. Han virket ikke interessert i å snakke. Jeg synes ikke det var så rart på det tidspunktet. Jeg tenkte at han hadde en jobb som skulle utføres og at han ikke ønsket å bli forstyrret, forteller Tomasgard.

Tomasgard ser at «politimannen» snakker med båtføreren og Monica Bøsei, også kjent som Mor Utøya. Han holder et våpen i hendene.

Senere har det kommet fram at våpenet allerede på det tidspunktet var skarpladet. Han ser at den uniformerte politimannen får hjelp til å bære om bord en stor kasse. Hele tiden holder han i våpenet.

Men før Anders Behring Breivik går om bord i båten, er han nær ved å bli rygget ned av Are Tomasgard.

– Idet jeg rygger ut av parkeringsplassen utløses ryggsensoren i bilen min. Jeg snur meg og får øye på politimannen som oppholder seg ikke langt unna bilen. Jeg tenker:«Det skulle tatt seg ut å rygge ned en politimann her». I ettertid har jeg tenkt mye på den episoden, sier Tomasgard i dag.

Tomasgard observerer at politimannen går til en parkert bil, grå med høyt tak. Like etter står han og dekker til våpenet med grønn plast. Det siste Tomasgard ser før han og sønnen kjører fra kaia, er politimannen på vei om bord med tildekket gevær. Da er klokken cirka 17.15.

LES OGSÅ: Tomasgards tidslinje 22. juli

Ingen kontakt

Ikke lenge etter, cirka klokken 17.20, registrerer Tomasgard en talemelding på mobilen. Det var en person fra LO i Vestfold som hadde ringt for å høre om Tomasgard hadde dratt fra øya. Tomasgard ringer tilbake. Personen tar telefonen, men ingen snakker. Bare masse skrapelyder høres.

Tomasgard ringer opp på ny. Personen i andre enden sier: «Herregud, de skyter her», så blir det stille. Tomasgard spør om han skal ringe nødnummeret og får ja til svar. Deretter blir samtalen brutt.

Tomasgard kaster seg på telefonen. Klokken er cirka 17.28. Han ringer nødnummeret 112 to ganger, uten å oppnå forbindelse.

Til slutt kommer han gjennom på 113. Da er klokken 17.29. Her får han bekreftet at det er mottatt meldinger om skyting på Utøya.

Samtidig sier personen som besvarer samtalen: «Det skjer så mye overalt nå». Tomasgard husker ikke sikkert hva mer som blir sagt. Han har heller ikke fått tilgang til opptaket som ble gjort av samtalen.

– Men jeg mener bestemt at jeg sa:« Vi kommer nettopp fra Utøya og har sett en politimann ta seg ut til øya med våpen. Enten er det han som skyter, eller så er det han som blir beskutt», forteller Tomasgard.

Fryktet statskupp

I tiden som deretter følger, forsøker Tomasgard flere ganger å ringe politiets nummer 02800 og et annet nummer som er oppgitt som nødnummer. Han kommer ikke gjennom.

– Jeg var fortvilet. Jeg hadde jo opplysninger om gjerningsmannen, sier Tomasgard.

I likhet med andre overlevende fra Utøya, fryktet også han et statskupp: Han hadde sett en politimann med våpen gå om bord i båten. Ikke lenge etter begynte skytingen.

– Det høres surrealistisk ut nå, men på det tidspunktet visste jeg ikke hva jeg skulle tro. Informasjonen jeg hadde på det tidspunktet var at regjeringskvartalet var angrepet. Sannsynligvis var en mann i politiuniform i ferd med å skyte politiske ungdommer på Utøya. Personen i nødtelefonen hadde sagt at det «skjer ting overalt nå». Jeg turde rett og slett ikke å kjøre til politiet på Hønefoss. I etterkant har jeg jo ingen problemer med å se at det burde jeg ha gjort, men det blir etterpåklokskap, sier Tomasgard.

Sønnen Emil har det ikke bra i bilen som er på vei mot Odda. Flere av hans venner er igjen på Utøya. Han frykter at de er drept. For å sysselsette sønnen, ber Tomasgard sønnen om å skrive ned alt de har observert på kaia. Emil skriver blant annet:

«Grønt våpen, med kolbe. Lyshåret, rundt 30 årene, 175 cm høy. Politiskilt, laminert politimerke. Litt rød i ansiktet, norskættet, lys hud».

Alle opplysningene blir sendt tipsboksen på politiets nettsider.

Søvnproblemer

I løpet av den tiden Anders Behring Breivik oppholder seg på Utøya, skyter og dreper han 69 mennesker. I Oslo har bomben han plasserte i Regjeringskvartalet tatt livet av åtte uskyldige mennesker. I tillegg er mange alvorlig skadet.

– Det vi opplevde kan ikke sammenlignes med det som skjedde på Utøya. Vi var heldige, vi kom fra det uten fysiske skader. Men vårt møte med det vi vet var en bevæpnet og dopet massedrapsmann midt i hans drapshandlinger har satt sitt preg. Det er også plagsomt å tenke på de små marginene som har gått i vår favør. Etter programmet skulle foredraget mitt på Utøya blitt holdt fra klokken 17 til 18 den 22 juli; i det tidsrommet de grusomme handlingene startet. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at min sønn og jeg ikke fremdeles var på øya. Flere av de siste vi snakket med på Utøya og på båten tilbake fra øya, var de første som ble drept.

Den psykiske belastningen har vært stor i tiden etter terrorangrepet.

– Søvnproblemer og konsentrasjonsvansker er noe vi begge har slitt med i etterkant. De første ukene etter 22. juli, måtte jeg ha hjelp til å sove i form av medikamenter. Midt opp i alt dette var det en valgkamp som skulle gjennomføres. Det har vært tøft. Vi er tross alt mennesker, ikke maskiner, sier Tomasgard.

– Én mann ansvarlig

Tomasgard har brukt mye av høsten til å stille spørsmål og reflektere over alt som skjedde denne dagen. Han er særlig kritisk til at det var helt umulig å nå gjennom på nødnummeret.

– Vi trenger et system som ikke blir blokkert når folk ringer inn reell informasjon. Jeg har aldri følt meg så maktesløs i hele mitt liv.

Han er også opptatt av politiuniformering.

– Vi traff en terrorist i politiuniform. Hvilken uniformering har politiet i Norge? Er det vanlig at politiet har uniform på seg i slike tilfeller? I andre tilfeller ser du politi i skuddsikre vester og jeans, som under befaringen på Utøya noen uker senere. Det virker som om politiet har et utall med kleskoder. I hvert fall er jeg forvirret, og det burde jeg kanskje ikke være når det gjelder politi i uniform, sier Tomasgard.

Han mener det kun er én mann som er ansvarlig for det som skjedde denne julidagen: Anders Behring Breivik.

– Alle forsøk på å dele skylden med andre, er det samme som å ta bort skyld fra han som har all skyld, mener Tomasgard, og advarer mot den form for skylddeling som han mener man kan se konturene av i en del medieoppslag.

– Herjet med

Likevel er han opptatt av fakta og åpenhet, slik at det er mulig å rette opp og forbedre det som ikke fungerte. Selv er han blitt oppfordret av politiet til ikke å gå ut i media med sin tidslinje denne dagen.

Jeg vet ikke hvorfor politiet ikke har ønsket dette. I mine svarteste tanker har jeg tenkt at de ønsker å beskytte seg selv, men jeg velger å tro at dette ikke er årsaken til ønsket fra politiet.

Mest skuffet er han over påtalemyndighet og rettsvesen, som har fratatt han og sønnen retten til en bistandsadvokat og det han karakteriserer som et forsvarlig rettsvern. Det vil i så fall kreve egne ressurser.

– Det vil uansett være en langt større motbakke for oss å ivareta våre rettigheter dersom det vi opplevde den 22. juli skulle plage min sønn eller meg i ettertid. Jeg forstår ikke hvorfor påtalemyndighet og rettsvesen vil avgrense dem som føler seg fornærmet. Jeg og min sønn er ofre av Ander Behring Breivik. Men i stedet for å bli ivaretatt på en god måte, blir vi herjet med av paragrafryttere, sier Tomasgard.

Han håper det ikke er flere berørte som opplever rettsvesenet på samme måte etter 22. juli.

Artikkeltags