Fra rullestol til hesterygg

Artikkelen er over 6 år gammel

For tre år siden lå Kine Rødland Hammer (17) i sengen med lammelser fra halsen og ned – i går sto hun foran Stortinget og krevde at borreliosepasienter må få hjelp.

DEL

– Det har vært noen tøffe år med mye vondt. Men nå er jeg tilbake i livet og har til og med krefter til å kjempe litt for andre, smiler 17-åringen fra Fet.

Rullestolen er parkert, krykkene er kastet. Nå er det tid for å leve livet fullt ut og gjerne på hesteryggen til bestevennen Boogy West.

Siden november 2009 har Kine Rødland Hammer kjempet en tapper kamp mot infeksjonssykdommen nevroborreliose – en sykdom forårsaket av bakterier fra flåttbitt.

Prisen hun og familien har betalt er høy så vel i lidelser som i kroner og øre: Besvimelser, kramper, lammelser, ulidelige smerter og et innhogg i familiens økonomi på minst 200.000 kroner. Behandlingen hun har fått dekkes ikke av det offentlige.

60 ganger i døgnet

– Det er en forferdelig belastning å bli syk av flåttbitt. Men like vondt og vanskelig er det å bli overlatt til seg selv av helsevesenet. Nå håper jeg myndighetene våkner og tar sykdommen og de som er rammet av den på alvor, sier Kine Rødland Hammer.

Sammen med mamma Sissil Rødland tok hun i går turen til Løvebakken for å demonstrere mot det de opplever som vrangvilje fra myndighetens side.

Behandlingen, som ifølge Kine, har gitt henne livet tilbake, er ikke offisielt godkjent i Norge. Ei heller får de borreliasmittede tilbud om alternative tester, som blir brukt i utlandet for å påvise borreliabakterier.

– Da Kine ble innlagt på Ahus i 2009 på grunn av hyppige besvimelser, gjorde legene det de kunne for å finne ut hva som var galt. Det samme gjorde de da vi noen måneder senere kom bærende med henne lam fra halsen og ned. Problemet var bare at da de ikke fant noe i blodprøver eller ryggmargsprøve som kunne forklare Kines lidelser, ble vi mer eller mindre overlatt til oss selv. Det eneste Kine fikk var tilbud om psykolog, sier Sissil Rødland.

Hun legger ikke skjul på at det var en stor påkjenning både for Kine og familien.

– Det var svært dramatisk. Når barnet ditt besvimer opptil 60 ganger i døgnet, tidvis blir lam fra halsen og ned og får kramper som minner om epilepsianfall, skjønner enhver at noe alvorlig er på ferde. Vi ga imidlertid ikke opp håpet om at det var hjelp å finne ett eller annet sted, sier Sissel Rødland.

På hestekur

Gjennom venners venner fikk familien tips om Arenaklinikken i Oslo – i dag Norsk Borreliose senter – og legen Rolf Luneng.

Ni måneder etter den første innleggelsen på Ahus ble det tatt ny blodprøve av Kine på senteret. Den ble sendt til analyse i Tyskland.

– Da svaret kom den 10. juni 2010 falt brikkene på plass. Prøvene viste at jeg var smittet av borriellabakterier. Motstandsdyktigheten min mot infeksjoner var på et minimum. Det var så godt å få et svar på hva som feilte meg. Jeg ble endelig trodd, sier Kine Rødland Hammer.

Behandlingen som fulgte besto av en syv måneders hestekur med antibiotika.

– Etter cirka to måneders medisinering, ble jeg gradvis bedre og seint på vinteren var jeg nesten symptomfri. Deretter sluttet jeg på medisinen. Men dessverre fikk jeg tilbakefall, sier 17-åringen.

Intravenøs behandling

I andre behandlingsrunde stilte fastlegen i Fetsund opp, det samme gjorde Fet kommune.

– Lege Rolf Luneng satte meg på intravenøs behandling med antibiotika. Hjemmesykepleien i Fet kom hjem til meg fire dager i uka. Det ble tilrettelagt via fastlegen min. Den behandlingen sto jeg på i sju måneder. Etter det har jeg vært så godt som symptomfri. Jeg kan vel si at jeg føler meg helt frisk, men blir fremdeles fort sliten. Jeg tror formen vil komme framover, sier Kine Rødland Hammer, som fremdeles spiser antibiotika.

Får svar til uka

Forrige uke var hun inne og tok nye blodprøver. Svaret får hun fra Tyskland til uka.

– Jeg håper og tror at sykdommen er helt borte. Bedre enn jeg er nå har jeg ikke vært på tre og et halvt år. I tiendeklasse hadde jeg 80 prosent fravær. Nå går jeg det andre året på Hvam videregående skole og stiller til undervisning hver eneste skoledag, smiler Kine Rødland Hammer.

Artikkeltags