Flere får spesialundervisning

HAR TATT GREP: Kommunaldirektør i Skedsmo, Helge Dulsrud, mener det ikke er et kvalitetstegn dersom store deler av elevmassen mottar spesialundervisning. Derfor har Skedsmo tatt grep for at også elever med spesielle behov skal få bedre nytte av den ordinære undervisningen. Antall elever som får spesialundervisning i kommunen er dermed redusert. 
FOTO: KAY STENSHJEMMET

HAR TATT GREP: Kommunaldirektør i Skedsmo, Helge Dulsrud, mener det ikke er et kvalitetstegn dersom store deler av elevmassen mottar spesialundervisning. Derfor har Skedsmo tatt grep for at også elever med spesielle behov skal få bedre nytte av den ordinære undervisningen. Antall elever som får spesialundervisning i kommunen er dermed redusert. FOTO: KAY STENSHJEMMET

Artikkelen er over 7 år gammel

Over 2.200 elever i grunnskolen på Romerike får spesialundervisning. Det kan være et tegn på at den ordinære undervisningen ikke er god nok.

DEL

Forskning gjort ved Høgskolen i Hedmark, viser at det er sammenhenger mellom den vanlige undervisningen og behovet for spesialundervisning. Når kvaliteten på den vanlige undervisningen er dårlig, så øker andelen elever med behov for spesialpedagogisk hjelp.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall elever med spesialundervisning har økt de siste årene.

Favne alle

Diskutér saken nederst i artikkelen!

I 2008 mottok 1.975 elever på Romerike spesialundervisning. I fjor var tallet 2.268. Det er 6,5 prosent av alle grunnskoleelevene.

Tallene gjelder elever som får tilkjent rett til spesialundervisning etter opplæringslovens § 5–1. Elever som går i spesialskoler er holdt utenfor. Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunene som gjør den sakkyndige vurderingen om elever har behov for spesialundervisning.

Kun fire kommuner har hatt en nedgang i antall elever med spesialundervisning i løpet av det siste året: Aurskog-Høland, Enebakk, Nannestad og Skedsmo, som har hatt størst nedgang.

I Skedsmo har skolene tatt undersøkelsen fra Høgskolen i Hedmark på alvor.

– For oss har det vært viktig å gjøre den ordinære undervisningen så god at den også favner elever med spesielle behov. Det er et mål at flest mulig elever får undervisning innenfor det ordinære undervisningstilbudet, sier kommunaldirektør Helge Dulsrud.

Flere tiltak

Ifølge kommunaldirektøren er det satt i gang en rekke tiltak for å sikre at alle elever skal få best mulig utbytte av den ordinære undervisningen. Blant annet såkalte kvalitetssikringsplaner for opplæringen i lesing, skriving og regning. Disse planene inneholder en rekke obligatoriske mål og tiltak for alle årstrinn.

– Kartleggingen av elevene innenfor de aktuelle ferdighetene, har vist en betydelig forbedring i de samlede resultatene for kommunen de siste årene, sier Dulsrud.

Skolene har også innført en egen individuell plan for opplæring av elever med dysleksi.

I tillegg har kommunen et eget tilbud, Time Out For Utvikling (TOFU), som skal støtte skolene i arbeidet med å styrke læringsmiljøet og forebygge og redusere problemadferd.

– Disse systemrettede tiltakene er sannsynligvis årsaken til at vi har et synkende antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi opplever at foreldrene er fornøyde, sier Dulsrud.

Han legger til at elever som trenger spesialundervisning på grunn av lærevansker, eller som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen, blir ivaretatt.

Diskutér saken nederst i artikkelen!

Nasjonalt mål

Det er et nasjonalt mål å få ned antall elever med spesialundervisning.

Tidligere i år la kunnskapsdepartementet fram en stortingsmelding om spesialundervisning, «Læring og fellesskap».

Her foreslår kunnskapsministeren en presisering i opplæringsloven om at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring.

Målet er å forbedre skolens arbeid med tilpasset opplæring og å unngå at for mye ressurser flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning.

Hvert år bruker kommunene millioner av kroner på spesialundervisning, hovedsakelig til lønnsutgifter. Dette må dekkes innenfor de ulike skolebudsjettene.

– Går utgifter til spesialundervisning utover den ordinære undervisningen?

– Skolene har selv ansvaret for å fordele tilgjengelige ressurser ut fra målet om at alle elever skal ha et forsvarlig og likeverdig tilbud, enten de mottar spesialundervisning eller ikke, sier Dulsrud.

Artikkeltags