Erfaren ulykkesutreder om Nitelva-ulykken: – Kan skje i 150 km/t

IDENTIFISERT: Politiet har nå en sikker identitet på de to mennene som omkom i ulykken ved Nitelva natt til onsdag. Politiet mener bilen de to estiske statsborgerne i 30-årene kjørte har holdt en fart som er for høy til at fotoboksen i Rælingstunnelen kan ha registrert den. Foto: Rune Bernhus

IDENTIFISERT: Politiet har nå en sikker identitet på de to mennene som omkom i ulykken ved Nitelva natt til onsdag. Politiet mener bilen de to estiske statsborgerne i 30-årene kjørte har holdt en fart som er for høy til at fotoboksen i Rælingstunnelen kan ha registrert den. Foto: Rune Bernhus

Artikkelen er over 7 år gammel

Selv om ulykkesbilen kan ha passert fotoboksen i mer enn 240 km/t slik politiet mener, er det svært usannsynlig at bilen holdt den farten da den traff rundkjøringen 500 meter nedenfor.

DEL

Det sier ulykkesutreder Erik Aanerud om ulykken der to personer omkom.

– Bilens fart ved treffpunktet på rundkjøringen trenger ikke ha vært høyere enn 120 til 150 km/t for å havne i den aktuelle buen ned til Nitelva, sier han.

Sivilingeniøren jobber i Rekon – et selskap som jobber med å analysere trafikkulykker – også for Statens vegvesen.

Selskapet utreder ifølge sine egne nettsider rundt 250 trafikkulykker i året, og Aanerud analyserte blant annet den voldsomme trafikkulykken i den samme rundkjøringen ved utløpet av Rælingstunnelen i 2007 for forsikringsselskapet som var involvert.

– Skjedde ikke i 240 km/t

Aanerud har vurdert onsdagens ulykke på vegne av RB, og avviser at bilen hadde en hastighet på 240 km/t under selve sammenstøtet med rundkjøringen.

I sine beregninger har Aanerud lagt til grunn de samme data og vinkler i forhold til treffpunktet fra ulykken i 2007.

– Bilen vil gå noenlunde så vidt over rekkverket på den andre siden av rundkjøringen ved en hastighet mellom 120 km/t og 150 km/t. Da har jeg tatt utgangspunkt i at Saaben onsdag traff omtrent på samme punkt i rundkjøringen som bilen fra 2007. Jeg må imidlertid ta alle mulige forbehold. Jeg har for eksempel ikke sett skadene på bilen, og beregningene vil måtte endres hvis treffpunktet er et annet. Man kan heller ikke se bort fra at bilen i dette tilfellet er mer most i første treffpunkt enn det bilen fra 2007-ulykken var, sier han.

Aanerud presiserer at han ikke kan si eksakt hvilken fart bilen kan ha holdt i det den traff rundkjøringen.

– Men farten på selve treffpunktet var ikke 240 km/t med mindre det har skjedd noe eksepsjonelt med bilen. Samtidig blir det bare spekulasjoner å si hvor mye sjåføren eventuelt bremset ned etter passeringen av fotoboksen, sier han.

Rundkjøringen ligger 400 til 500 meter etter fotoboksen.

Alle registreres av boksen

Etter det RB erfarer, anser politiet det som lite sannsynlig at sjåføren kan ha ventet med å akselerere til etter at han har passert fotoboksen i Rælingstunnelen.

En av årsakene til det, er at alle kjøretøy gjennom tunnelen må passere følerne i veibanen ved fotoboksen. Disse følerne skal plukke opp alle passeringer mellom 30 km/t og 240 km/t.

– Således vil alle disse passeringene bli registrert, sier lensmann Trond Øren i Fet og Rælingen.

Men da politiet gjennomgikk materialet fra fotoboksen, fant de aldri noen passering som kan stemme overens med den Estland-registrerte Saaben. Som RB skrev i går, jobber politiet derfor ut fra teorien om at Saaben kjørte gjennom Rælingstunnelen i så høy hastighet at fotoboksen ikke registrerte passeringen.

Som RB tidligere har skrevet, mener politiet at farten kan ha vært for høy til at fotoboksen i Rælingstunnelen registrerte passeringen. I så fall kan farten ved selve passeringen av boksen kan ha oversteget 240 kilometer i timen – den øverste grensen fotoboksen registrerer.

Ikke fanget opp på film

Fortsatt har ingen potensielle vitner til råkjøringen meldt seg for politiet. Dermed kan det se ut som om kun de tekniske undersøkelsene på stedet kan gi svaret på hvor fort ulykkesbilen har kjørt i forkant av dødsulykken.

Politiet vil heller ikke kunne få noe hjelp av videoovervåking av motorveien.

Det er plassert minst ett kamera i innsiden av tunnelen. Samtidig er det plassert kameraer også på andre steder ved riksvei 159. Disse kameraene opereres imidlertid av Vegtrafikksentralen og er kun ment for å observere trafikkbildet – for eksempel for å plukke opp ulykker, køer og fotgjengere inne i tunnelen.

Derfor finnes det ingen film som kan kaste lys over bilens ferd mot Nitelva.

– Politiet fikk heller aldri inn noen meldinger om kjøretøyet før vi ble varslet etter at bilen hadde havnet i vannet, presiserer Øren.

Politiet har nå gjort ferdig etterforskningsskrittene rundt dødsulykken.

– Nå avventer vi rapporten fra våre egne teknikere, samt rapporten fra ulykkesgruppa i Statens vegvesen, sier lensmann Trond Øren.

Artikkeltags