Marianne Enger | tekst og foto" /> Marianne Enger | tekst og foto" /> Gå til sidens hovedinnhold

En av disse kan du havne i

Artikkelen er over 12 år gammel

Slik ser studenter ved Høgskolen i Akershus for seg framtidens likkister.

En kiste avspeiler gjerne avdødes liv og person.

Det handler om farge, form og utsmykning, og om kvaliteten på tøy, innredning og materiale.

Men vi har lett for å velge tradisjonelt når det kommer menneskets siste møbel, og 1. års masterstudentene i produktdesign ved Høgskolen i Akershus (Hiak) på Kjeller fikk i oppgave å tenke nytt.

– Tiden er moden for nytenkning innen temaet, og da er det designere eller bransjen som må sette i gang prosessen, sier billedkunstner og høyskolelektor ved Hiak fra Auli, Gunnar H. Gundersen.

Med respekt

Oppgaven var utfordrende for studentene, både designmetodisk og med tanke på tema.

– Begravelseskister er en ting man må forholde seg til med varsomhet og respekt, og noe som gjelder oss alle før eller senere, sier han.

Oppgaven besto av en praktisk og en teoretisk del. Gundersen hadde ansvaret for den praktiske, og er mektig imponert over resultatet.

Før den praktiske delen startet, oppsøkte studentene begravelsesbyråer. Og der ble møtt med velvilje.

– Vi ble godt mottatt av bransjen. De synes det var interessant at vi ville jobbe med temaet, og stilte sin kunnskap til disposisjon. Research var viktig fordi det følger et vist regelverk knyttet begravelseskister. Tradisjonelt skal de for eksempel være i tre og brytes ned i løpet av 20 år. Studentene har vært kreative, også i forhold til materialvalg. Modellen i stål for eksempel, er av resirkulert materiale og vil brytes ned raskere enn 20 år, sier han, og viser til modellen som nærmest kan minne om et brilleetui.

I miniutgave

De sju utstilte modellene ved Hiak var i skalamodell 1:3, og ble vist ved Stockholm furniture fair i februar.

– Interessant å se publikums reaksjoner. Da de oppdaget hva det var, blant alle stolene, ble de nærmest forfjamset. Men dette er jo tross alt vårt siste møbel, og jeg håper jeg blir gravlagt i en slik kiste, sier Gundersen.

Modellene er foreløpig ikke satt ut i produksjon, og om det vil skje og eventuelt når er foreløpig uvisst.