Det dramatiske tiltaket kommer fram i et internt dokument Romerikes Blad har fått tilgang til, og vil føre til at flere hundre henleggelsesbrev dumper ned i postkassene på Romerike de neste ukene og månedene.
Det tre sider lange direktivet er datert 26. juni, og ble iverksatt tirsdag denne uka.
– Dette er ikke noe jeg liker å gjøre – overhodet ikke. Jeg regner med at det vil skape reaksjoner og diskusjon. Politiet skal jo helst klare å slå ned på alle lovbrudd, men det klarer vi ikke for øyeblikket. Vi gjør dette fordi vi har for mange alvorlige saker vi ikke klarer å følge opp godt nok, sier politimester Bjørn Vandvik.
3.000 gamle saker
Situasjonen er nemlig prekær:
- Antallet straffesaker har hopet seg opp hos politijuristene.
- Alvorlige forbrytelser som voldtektssaker, familievold og seksuelle overgrep blir liggende på vent.
- Flere lensmannskontorer har voldtektssaker og familievoldssaker som er eldre enn et halvt år liggende.
- I dag har Romerike politidistrikt tett opptil 3.000 uavgjorte saker som er eldre enn tre måneder. Den største opphopningen er hos politijuristene.
I det såkalte henleggelsesdirektivet lister politimesteren opp hele 15 paragrafer og lovbrudd som han pålegger juristene å henlegge. (Se oversikt på motstående side.)
«Dette betyr at samtlige opplistede saker umiddelbart skal sendes til påtaleleder for henleggelse, uten at det startes noen form for etterforsking.» skriver Vandvik – med uthevet skrift.
– Betyr det at saker som er ferdig oppklart ute på lensmannskontorene kan bli henlagt?
– Saker som er oppklart nå vil bli fulgt opp, men nye saker kan bli henlagt, svarer han.
Romerike politidistrikt har allerede i lang tid operert med et omfattende henleggelsesdirektiv, en liste over hvilke typer lovbrudd politijuristene skal nedprioritere.
De 15 punktene kommer i tillegg til det gjeldende direktivet.
– Har du fått reaksjoner internt?
– Brevet ble sendt ut i organisasjonen samme dag som jeg gikk i ferie, så jeg har ikke hørt noe foreløpig. Men vi i politiet liker jo ikke å ikke følge opp sakene, så jeg regner med at jeg også internt vil få reaksjoner. Samtidig er mange kjent med utfordringene med restansene.
Må få hodet over vannet
I brevet – som er stilet driftsenhetslederne, det vil blant annet si lensmennene og stasjonssjefene i Lillestrøm og på Gardermoen – presiserer han at «utvidelsen av henleggelsesdirektivet er et midlertidig tiltak for å få kontroll over distriktets straffesaksportefølje.»
– Regelen kan ikke bli at underslag og bedragerier ikke blir straffeforfulgt i Romerike politidistrikt. Derfor må varigheten begrenses. Men hvor lenge tiltaket blir opprettholdt må vi se på. Om noen måneder håper jeg vi vil få på plass en plan for hvordan vi skal ivareta også de mindre alvorlige sakene. I dag må vi bare erkjenne at vi ikke klarer å håndtere alt. Og skal vi på sikt få det til, må vi først få hodet over vannet, sier han.
– Når patruljene vet at ordensforstyrrelser og tyverier skal henlegges, kommer de da til å bruke tid og ressurser på slike forhold ute i gata?
– Vi skal fortsatt gjøre jobben der ute, svarer han.
Fungerende kriminalsjef Mona Elin Hertzenberg understreker at patruljene skal anmelde som i dag.
– Men det blir da en prioriteringssak på hvilken måte anmeldelsene blir fulgt opp. Det er ikke frislipp for tyverier og innbrudd, sier hun.
Likevel er det ikke tvil om at biltyven løper en langt mindre risiko etter tirsdagens iverksettelse.
Tillitskrise?
Politimesteren erkjenner at politiets tillit blant publikum kan svekkes.
– Det er en risiko for at befolkningen på Romerike får mindre tillit til politiet når de hører om dette tiltaket. Samtidig håper jeg de fleste forstår at vi må klare å følge opp de alvorligste sakene som gjelder seksuelle overgrep, familievold, vold på byen, ungdomssaker, grov narkotikakriminalitet, boliginnbrudd og gjengangere: At vi følger opp de sakene som betyr mest for de fornærmede og at det er viktig at vi klarer å avslutte straffesakene innen rimelig tid, sier han.
Knallhard prioritering
I likhet med Vandvik erkjenner Hertzenberg at det ligger knallharde prioriteringer bak det nye regimet.
– Men når vi ikke klarer alt, er vår konklusjon at det er verre å måtte vente som fornærmet i en overgrepssak, enn å vente på tiltale i en narkotikasak. Det er verre ikke å etterforske grov vold og overgrep, enn ikke å etterforske innbrudd i en bil, sier hun.
– Har det vært så prekært i politidistriktet tidligere?
– Ja, men det er mange år siden, svarer hun.
Færre skal i varetekt
Utvidelsen av henleggelsesdirektivet kommer i tillegg til flere andre grep. Det skal tilsettes ytterligere tre jurister i påtaleavdelingen, og foretas organisatoriske endringer for å sikre at de alvorligste sakene i politidistriktet prioriteres til enhver tid.
I tillegg iverksettes ytterligere ett krisetiltak: Færre skal varetektsfengsles.
I brevet skriver nemlig politimesteren at antallet som varetektsfengsles må begrenses til hva vakthavende jurist klarer på egen hånd.
– Men selv om vi kommer til å framstille færre for fengsling, vil jeg med store bokstaver si til innbyggerne på Romerike at vi ikke kommer til å slippe fri én eneste farlig person på bakgrunn av kapasitet eller ressurssituasjonen, understreker Hertzenberg.
Verken Bjørn Vandvik eller Mona E. Hertzenberg kan tallfeste hvor mange konkrete saker henleggelsesdirektivet vil berøre, da dette blant annet avhenger av hvor lenge politiet skal nedprioritere etterforskingen av de berørte lovbruddene.