Dette er overgriperne

TILLITSPERSONER: Romerikes Blad har gjennomgått straffe-dommer i overgrepssaker mot barn. Denne oversikten viser relasjonen mellom offer og gjerningsperson i disse sakene. I oversikten er det tatt med to lærere som ikke er med i vår gjennomgang fordi den ene saken gikk i Oslo tingrett, mens rettssaken mot den andre læreren ble avsluttet etter at vi innhentet våre tall. GRAFIKK: GLENN PETTERSEN

TILLITSPERSONER: Romerikes Blad har gjennomgått straffe-dommer i overgrepssaker mot barn. Denne oversikten viser relasjonen mellom offer og gjerningsperson i disse sakene. I oversikten er det tatt med to lærere som ikke er med i vår gjennomgang fordi den ene saken gikk i Oslo tingrett, mens rettssaken mot den andre læreren ble avsluttet etter at vi innhentet våre tall. GRAFIKK: GLENN PETTERSEN

Artikkelen er over 7 år gammel

Seksuelle overgrep mot barn begås sjeldent av ukjente. Overgriperne er lærere, trenere, venner, naboer og familie.

DEL

Siden 2003 er 86 personer på Romerike dømt for seksuelle overgrep mot barn. Romerikes Blads gjennomgang av straffedommene viser at offer og gjerningsperson stort sett kjenner hverandre. Funnene avdekker at overgrepene hovedsakelig begås av lærere, trenere, ungdomsklubbledere, naboer, venner og familiemedlemmer.

Barnelokking

Prest og familieterapeut Reimunn Førsvoll fra Stavanger, har jobbet med overgrepsproblematikk i flere tiår. Han har blant annet skrevet boken «Fra synd, fra sorg, fra fare», om seksuelle overgrep i kirke og samfunn.

Ifølge Førsvoll skjer de aller færreste overgrep spontant og brutalt. Mange av de som har blitt utsatt for overgrep, har i kortere eller lengre perioder blitt utsatt for barnelokking, det vil si at en voksen lokker et barn til kontakt med tanke på å gjøre overgrep.

– Denne lokkingen er ofte også bakgrunnen for at den utsatte ikke greier å komme seg ut av misbruket, sier Førsvoll.

Plukker ut offer

Førsvoll mener barnelokkerne følger et mønster som starter med utplukking av offer og oppbygging av tillit, og ender med overvåking eller avhengighet og full kontroll.

– Overgriperen kan plukke ut en eller flere mulige ofre. Kanskje vil denne utplukkingen være ubevisst, men noen ganger kan det være svært bevisst. Når overgriperen har plukket ut et offer, vil han begynne å bygge opp tillit til den han har fattet interesse for, sier Førsvoll.

Han legger til at dersom overgrepene foregår innenfor en familie, trenger ikke overgriperen å bygge tillit. Tilliten er der fra før.

– Er overgriperen utenfor familien, kan det være en person som nyter tillit i kraft av egen personlighet eller posisjon og stilling. Er vedkommende i tillegg et sprudlende menneske som alle liker, en populær trener eller ungdomsleder, en dyktig lærer eller populær prest, oppstår det lett et tillitsforhold og overgriper har en enkel oppgave, mener Førsvoll.

Overgrepslærere

For å bygge tillit bruker overgriperen ofte oppmerksomhet. Barna blir lagt merke til, snakket til og får en følelse av å bli «sett». Overgriperne kan også innynde seg ved å gi gaver og ta barna med på aktiviteter.

– Jo mer tid og oppmerksomhet ofrene får fra overgriper, jo mer avhengig blir de av overgriper. I nesten samme grad reduseres ofte kontakten med, og betydningen av andre omsorgspersoner og eget nettverk, sier Førsvoll.

På denne måten skaffer overgriperen seg etter hvert full kontroll over offeret.

Tre lærere fra Romerike er dømt for overgrep mot barn siden 2003. Disse skiller seg ut fra de øvrige overgriperne fordi de har mange ofre og samtlige er gutter. De tre lærerne er dømt for overgrep mot totalt 16 gutter, men antall ofre er enda høyere. En rekke av overgrepene er foreldet.

Romerikes Blads gjennomgang viser at minst 25 ofre er utsatt for overgrep av de tre lærerne.

Artikkeltags