– Denne kostnaden har vi hatt tid til å planlegge for, og den håndteres innenfor rammene av kommunens virksomhet. Det kommer ingen ekstraregning til innbyggerne som følge av at vi har bygget Lørenskog hus, fastslår rådmann Tron Bamrud i anledning gigantbygget som ble offisielt innviet i ettermiddag.

– Du sier med andre ord at dette har Lørenskog råd til?

– Ja, det er klart vi har råd til det, svarer Bamrud.

Betales ned over 40 år

Både opposisjonen og flere innbyggere har gjennom lang tid uttrykt skepsis til prisen på og de økonomiske konsekvensene av Lørenskog hus.

Rådmannen mener det er et sunnhetstegn.

– Det er bra at man stiller kritiske spørsmål underveis i et slikt prosjekt og at man har litt angst for å bruke så mye penger. Et lokalsamfunn trenger kontrollmekanismer i form av innbyggere og politikere som er djevelens advokater, sier Bamrud.

Det justerte budsjettet for Lørenskog hus tilsier en totalkostnad på 778,3 millioner, men det er fortsatt usikkerhetsmomenter rundt den endelige prisen – først og fremst knyttet til uavklarte krav fra entreprenører.

Rådmann Tron Bamrud anslår sluttsummen til pluss minus 800 millioner kroner.

I så fall vil finansieringen av bygget se omtrent slik ut:

  • Momsrefusjon: 125 mill. kr
  • Tomtesalg: 255 mill. kr
  • Låneopptak: 420 mill. kr

– Hvis vi tenker oss et lån som nedbetales over 40 år, blir de samlede avdrags- og rentekostnadene absolutt håndterbare for en kommune av Lørenskogs størrelse. I tillegg får vi driftsutgifter på omtrent 17 millioner kroner årlig. Sett i forhold til at vi bruker rundt 1,8 milliarder kroner i året, er ikke dette dramatisk på noe vis. I tillegg sparer vi en del på å samlokalisere ansatte i kultur-, helse- og pleie- og omsorgssektoren og ved at vi frigjør lokaler andre steder. Dessuten har jo politikerne vedtatt en eiendomsskatt for næringslivet som tilfører kommunekassa nærmere 50 millioner kroner årlig, påpeker rådmannen.

– Det bærer altså ikke i retning Robek-registeret som følge av Lørenskog hus?

– Nei. nei. nei. Vi har også rundt 100 millioner kroner på fond som en buffer, sier Bamrud.

Langsiktig satsing

Han understreker at poenget med Lørenskog hus likevel ikke er at det skal være et spareprosjekt.

– Poenget er å skape noe man mener har en verdi for innbyggerne. Som kommune forvalter vi økonomi og verdier i et langt tidsperspektiv for dem som til enhver tid er innbyggere i Lørenskog. Kultur er på mange måter et lim i denne kommunen, og for et samfunn med 19 prosent innvandrere er det viktig å lage møteplasser som kan bidra til å minske friksjonen, mener Tron Bamrud.

Han legger til:

– Det blir uansett feil å se denne investeringen opp mot ett enkelt budsjettår. Dette må ses som en langsiktig satsing.

Solid forankret

Konstituert økonomisjef Lars Uglem nikker enig. Heller ikke han sover dårlig om natta med tanke på kostnadene Lørenskog hus representerer.

– Nei, det er et stort og dyrt bygg, men denne satsingen har vært gjennom en god og solid fundert prosess. Jeg føler meg trygg på at den økonomiske forankringen er solid, sier han.

– Lørenskog er en stor og sentral kommune med et greit inntektsnivå. Vi har mange arbeidsplasser, vi er i vekst og vi har de innvandrerne med høyest inntekt i hele Norge, påpeker Lars Uglem.

– Jeg tror for øvrig Lørenskog hus vil ha mye å si for kommunens attraktivitet, legger han til.

Det tror rådmannen også.

– Lørenskog hus er et stort løft, men så lenge man har en plan for finansiering og nedbetaling, så er det håndterbart. Dette er ikke gambling på noe vis, understreker Tron Bamrud.