Ble flyttet fra trygt fosterhjem

VENTER PÅ DOMMEN: Det eldste barnets tidligere fosterforeldre venter spent på utfallet av rettssaken. ? Vi har vært i vitneavhør, men kommer ikke til å være til stede i retten. Vi føler ikke noe behov for å høre om overgrep som skal ha funnet sted, sier de.Foto: Tom Gustavsen

VENTER PÅ DOMMEN: Det eldste barnets tidligere fosterforeldre venter spent på utfallet av rettssaken. ? Vi har vært i vitneavhør, men kommer ikke til å være til stede i retten. Vi føler ikke noe behov for å høre om overgrep som skal ha funnet sted, sier de.Foto: Tom Gustavsen

Artikkelen er over 6 år gammel

Etter ett år ble barnet flyttet fra fosterforeldrene til foreldrehjemmet. Fosterforeldrene satt bare og ventet på når det var behov for dem igjen.

DEL

Tirsdag starter rettssaken mot et ektepar fra Øvre Romerike, som er tiltalt for grove overgrep mot tre egne barn.

Tiltalen går ut på seksuell omgang med barn under 10 år, voldtekt, incest og vold. Mannen og kvinnen nekter straffskyld.

I en annen romerikskommune sitter et ektepar og gjør sine refleksjoner. De var fosterforeldre for den eldste gutten i ett år mens familien bodde i deres kommune.

Skulle være i fem år

– Gutten flyttet til oss sommeren 2008, da han var i starten av tenårene. Det var faktisk han selv som spurte om han kunne bo hos oss. Vi traff på ham av og til i lokalmiljøet. De tiltalte foreldrene så vi aldri, selv om de bodde like i nærheten. Og det var påfallende at gardinene alltid var trukket for hjemme hos dem, sier ekteparet.

Det ble gjort avtale med barnevernet, og fosterforeldrene ble forespeilet at gutten skulle bo hos dem til han var 18 år. Slik ble det ikke.

«Var blitt bedre»

– Etter bare ett år, i juni 2009, sa gutten selv til oss at han skulle flytte hjem. Vi fikk ikke det til å stemme og ringte barnevernet. De bekreftet at de sammen med mor var blitt enige om at alt var så mye bedre hjemme hos dem og at det var riktig at gutten flyttet hjem, sier fosterforeldrene.

De protesterte mot flyttingen fordi de mente at guttens beste var at han ble boende hos dem av hensyn til trygghet og forutsigbarhet.

– Han hadde en veldig fin utvikling det året han bodde hos oss. Våre protester hjalp imidlertid ikke, sier ekteparet.

De hadde ingen tro på at det hadde blitt så mye bedre i foreldrehjemmet. De var spente på hvor lang tid det ville gå før barnevernet ringte for å spørre om de kunne ta gutten tilbake.

– Etter et par måneder kom det en bekymringsmelding fra skolen, og allerede før jul, et halvt års tid etter at han flyttet fra oss, kom telefonen fra barnevernet.

Dette var før jul i 2009.

Ifølge tiltalebeslutningen har overgrepene mot gutten pågått helt fram til slutten av januar 2010. Han skal ha blitt seksuelt misbrukt i hele åtte år.

Gjør sine tanker

De tidligere fosterforeldrene hadde ikke mulighet til å ta gutten tilbake, fordi de hadde fått et annet fosterbarn og ikke hadde plass til flere i huset.

– Det er skremmende at barnevernet ikke la mer vekt på hva vi mente. Vi tenker stadig på hvor mye gutten hadde blitt forskånet for hvis han hadde blitt boende hos oss til han var 18 år, sier de.

Etter det korte oppholdet hos foreldrene, som da hadde flyttet til Nes, har gutten bodd i to andre fosterhjem i to andre kommuner på Romerike. Nå bor han dels i fosterhjem, dels på institusjon.

Fylkesmannen: – Må gjøre total vurdering

«Skulle blitt hos dere»

– De andre fosterhjemmene har sikkert også vært gode, men at en ung gutt får en så ustabil tilværelse, er selvsagt ikke bra, sier de første fosterforeldrene.

I påsken traff den tidligere fosterfaren gutten helt tilfeldig.

– Da spurte jeg ham rett ut: «Hva synes du nå, N.N., var det best å komme tilbake til mor?» «Nei, jeg skulle ha blitt hos dere», svarte han.

Artikkeltags