Advarer mot å kutte ut melkeglasset

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Klinisk ernæringsfysiolog Brita Haugum på Ahus er ikke enig i at foreldre bør slutte å gi barna melk og brød.

DEL

I Indre Akershus Blad tirsdag tok ernæringsterapeut Eireen Linge Schwaiger fra Aurskog-Høland til orde for at foreldre bør vurdere å gi barna annen mat enn den tradisjonelle brødskiva med melk til.

Saken ble også gjengitt på rb.no og har fått stor spredning i sosiale medier.

– Det er mange andre matvarer som heller bør velges enn brødet. Å sende med barna sunne middagsrester i barnehagen, er et godt alternativ. Når det gjelder melk, finnes det mye forskning som peker på sammenhenger mellom fysiske og psykiske plager, sier hun, blant annet.

Uenige i om fett er bra for barna

Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF), tilsluttet Forskerforbundet, reagerer på dette og er uenig i Schwaigers ernæringsråd.

– Å få ned sukkerinnholdet og øke grønnsaksinnholdet i kostholdet til barn og unge, er alle enige i. Men vi har ingen vitenskapelige holdepunkter for å si at man skal øke fettinnholdet i kostholdet til barn og unge. Tvert imot viser kartlegging at inntaket av mettet fett bør reduseres. Kartlegginger viser at barn og unge har et lavt inntak av fiber. Det er vanskelig å få nok fiber gjennom bare frukt og grønnsaker. Grove kornprodukter er viktige kilder i norsk kosthold både til fiber og andre næringsstoffer. Anbefalingene når det gjelder barn og unge er at kostholdet bør settes sammen av grove kornprodukter, grønnsaker og frukt, magre meieriprodukter, fisk, fugl, kjøtt, belgvekster og litt nøtter for å få i seg alle næringsstsoffer som barn behøver, blant annet for vekst, sier Brita Haugum, klinisk ernæringsfysiolog på Ahus.

Schwaiger parrerer:

– Å få ned sukkerinntaket gjelder for meg ikke bare hvit tilsatt sukker, men derimot helheten av såkalte «raske karbohydrater». Jeg mener man absolutt har mange holdepunkter og resultater som viser at et kosthold med høyere andel fett, og lavere andel karbohydrater er bra både for kognitive egenskaper (som for eksempel konsentrasjon, kommunikasjon, språk, og problemløsning), stabil vekt, og ikke minst har det god effekt ved ulike mentale utfordringer, understreker Eireen Linge Schwaiger.

Melk, eller ikke melk?

Haugum reagerer også på Schwaigers advarsler om sammenhengen mellom melk og fysiske og psykiske plager.

– Påstandene hun viser til når det gjelder melk er kontroversielle og mangler dokumentasjon. Vi mener at det ikke ligger forskning av tilstrekkelig god kvalitet til grunn for disse påstandene. Melk er en næringsrik og viktig matvare i norsk kosthold og bør ikke utelukkes av kostholdet uten videre, og i hvert fall ikke uten at man sikrer inntak av næringsstoffene på annen måte. Denne type informasjon og undervisning gjør foreldrene unødvendig usikre og gjør det unødvendig vanskelig å tilby barna sine et sunt og godt kosthold, sier Brita Haugum.

–Jeg synes det ikke er merkverdig at Haugum reagerer på dette. Med sin tittel følger hun statlige anbefalinger. At hun hevder at denne forskningen er kontroversiell synes jeg ikke er å ta fagfeltet seriøst nok, og å være tilbakeholden med hensyn til seriøs forskning på området. Negative aspekter ved å innta kumelk har vært kjent i flere år. Hvis jeg kan hjelpe et barn med autisme eller ADHD til et bedre liv med mindre medisiner ved å utelukke enkelte matvarer, er dette bevis godt nok for meg, og jeg gjør både den konkrete familie og samfunnet generelt noe godt, sier Schwaiger.

– Ulovlig tittel

KEFF organiserer autoriserte kliniske ernæringsfysiologer, som altså er eneste ernæringsutdannede yrksegruppe som også er offentlig godkjent helsepersonell.

Foreningen reagerer på at Eireen Linge Schwaiger i sin markedsføring på internett betegner seg som ernæringsfysiolog.

–Dette er en beskyttet tittel, som hun ikke har lov til å bruke, sier Haugum.

Hun mener det er kritikkverdig hvis offentlige barnehager og skoler kjøper tjenester fra tjenesteytere som gir råd som er på tvers av hva offentlige helsemyndigheter og etablerte fagmiljøer tilråder.

– Offentlige barnehager skal i henhold til rammeplaner bidra til at barna tilegner seg god vaner, holdninger og kunnskap om blant annet kosthold. Arbeidet med mat og måltider bør skje i forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gjeldende kostholdsanbefalinger er basert på omfattende, grundig og systematisk gjennomgang av eksisterende forskningskunnskap. Helsemyndighetene tilbyr konkrete råd og hjelpemidler til barnehager og skoler i dette arbeidet.

Schwanger sier hun håper også andre kommuner vil bruke hennes tjenester.

– Men det er ikke tydeliggjort i hennes markedsføring på internett at hun formidler alternativ helseinformasjon, dvs. informasjon som ikke er i tråd med offentlige helsemyndigheters anbefalinger, verken det de norske, de nordiske, europeiske, eller WHO anbefaler. Som forelder i barnehage ville jeg reagert kraftig dersom barnehagen hadde hentet inn denne typen rådgivere, sier Haugum.

– Det er korrekt som Haugum sier at tittelen «ernæringsfysiolog» er beskyttet i henhold til forskrift desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler paragraf 72 nr. 33.

– Jeg vil derimot påpeke at jeg opererer under tittelen ernæringsterapaut, selv om «ernæringsfysiolog» så sent som i 2012 ble definert som «Ernæringsfysiolog er en person med 3-årig bachelorutdanning som har særlig kompetanse i forebyggende ernæringsarbeid (generell ernæring) og har kompetanse til å gi forebyggende kostråd og tilrettelegge for et godt mattilbud til ulike (friske) grupper i befolkningen”. Dette ble definert i «Kosthåndboken» som ble utgitt av Helsedirektoratet.

– I dag jobbes også for å «gjeninnføre» samt reservere tittelen «ernæringsfysiolog» for de som innehar en bachelorgrad i ernæring. Det fordi det er en tittel som er godt innarbeidet blant både lek- og fagfolk, sier Schwanger, som har en bachelorgrad i Samfunnsernæring ved Høgskolen i Akershus.

KEFF påpeker på sin side at Helsedirektoratet har gått ut med informasjon om at tittelen ble feilaktig brukt i «Kosthåndboken».

–Mye politikk i matens verden

– Haugum skal få lov å mene at dette er kritikkverdig. Jeg brenner for å fremme min kunnskap, min ideologi innenfor kosthold, og jeg mener at det er et stort gap fra hva statens anbefalinger angår og hva som fungerer i praksis. Dette lukker dessverre mange øynene for, da det også i matens verden er det mye politikk. Jeg ser dette daglig, og jeg ville aldri stått i en barnehage og undervist om et kosthold jeg ikke hadde støtte i ryggen for å snakke om. Det å se roligere og friskere barn og unge eller ansatte i barnehager med mer overskudd ved å følge mine anbefalinger, det kan du gjerne kalle en alternativ teori, men det er en teori som fungerer i praksis, sier hun.

– Det er dette som er poenget, presiserer Haugum:

– Den som tilbyr slike tjenester må være tydelig på hvorvidt man forvalter offentlig og medisinsk annerkjent kunnskap, eller ikke.

Artikkeltags