50 år siden første E6-åpningen

EN PUST I BAKKEN: Et arbeidslag tar seg en hvil, fra venstre Per Mælen, Torstein Stuberg, John Fossum, Kåre Blix og Håkon Skjager.

EN PUST I BAKKEN: Et arbeidslag tar seg en hvil, fra venstre Per Mælen, Torstein Stuberg, John Fossum, Kåre Blix og Håkon Skjager.

Artikkelen er over 4 år gammel

De brukte nesten ett år mindre enn planlagt, karene som bygde første del av E6 som motorvei. Nå har de feiret jubileum for åpningen i 1964.

DEL

Landets første motorvei må sies å ha holdt seg godt siden åpningen, og det samme har mange av karene som deltok i det spennende, men krevende veiprosjektet.

Feiret med gjensynsfest

Nesten 50 veteraner stilte hos UCO på Kjeller da 50-årsjubileet ble markert, og gjensynsgleden var selvsagt stor.

– Vi ønsket å feire at denne arbeidsgjengen var med på en unik begivenhet. Mange har ikke sett hverandre siden de tok farvel på 1960-tallet, forteller Ola Herrem fra Lillestrøm, sivilingeniør og tidligere anleggsleder hos hovedentreprenøren F. Selmer AS.

Gikk døgnet rundt

Inge Heggedal fra Skedsmokorset kjørte de store gravemaskinene ved E6- prosjektet.

– Tiden i Djupdalen var den tøffeste, for der var det en fryktelig kald trekk.

Selv når kvikksølvet krøp ned mot 40 minusgrader gikk gravemaskinene døgnet rundt.

– Vi tok ikke sjansen på å skru av tenninga, da risikerte vi ikke å få startet igjen, minnes han.

21. desember 1964

Å bygge en moderne motorvei var ingen enkel sak, selv gjennom Romerikssletta, men arbeidet gikk med liv og lyst – og ved hjelp av det beste maskinelle utstyret som fantes på markedet den gang.

Den 5,5 kilometer lange parsellen som sto ferdig til en historisk åpning 21. desember 1964 var strekningen Berger-Hvam.

Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blads tittel på spissplass i siste avisutgave før jul var: «Moderne motorvei til 5.000 kroner pr. meter er tatt i bruk».

Kjørte med andektighet

«Åtte bruer og underganger sparer tid og gir forsmak på hva vi kan vente oss. De vanlige trafikkbestemmelser gjelder», het det videre i undertittelen.

Hovedentreprenøren hadde klart det kunststykket å bygge veien på to år, hvilket var nesten ett år mindre enn den opprinnelige planen forutsatte. Kostnadene var på 27 millioner kroner for denne første «veibiten». «Man kjører nokså andektig når man vet at det blir 5.500 kroner pr. meter», skrev vår avis.

Nesbu var først ute

Konstituert fylkesmann, Inge Flugstad, fikk æren av å erklære den nye veien åpnet for alminnelig ferdsel.

Trafikken ble satt på litt før klokka 12 den store dagen. Et stort antall bilister hadde i forveien prøvd å komme seg inn på veien, men uniformert politi sperret innfarten ved Hvam og Berger.

De to første trafikanter fikk overrakt blomster. Sørfra kom en dansk bilist som sa seg svært forbløffet over viraken, mens urmaker Hans Martin Skogheim fra Årnes var første bilist nordfra.

En milpæl i landets veihistorie var nådd denne desemberdagen i 1964.

Artikkeltags