28 mennesker har mistet livet i ras

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Fire ganger har naturkatastrofer i form av leirskred krevd menneskeliv her på Romerike.

DEL

Den verste ulykken fant sted på Skjea i Sørum for 232 år siden, da 16 personer omkom.

De tre andre stedene det har gått menneskeliv tapt er på Holum i Ullensaker, Ullershov i Nes og i Kankedalen i Gjerdrum.

Takket være Romerike Historielag og Norges geotekniske institutt kan Romerikes Blad bringe opplysninger om alle de største skredene.

Det eldste tilfellet skriver seg helt tilbake til begynnelsen av 1300-tallet.

Rotnes, Årnes

Det eldste skredet som NGI kjenner til på Romerike, fant sted på eiendommen til nåværende Rotnes på Årnes vestside i Nes. I 1320 ble By gård tatt av et skred. Arealet av skredet er anslått til 630 dekar. Den dag i dag er navn som Byjordet og Bytoppen fortsatt kjent.

Kabberud, Nannestad:

Ifølge Nannestad bygdebok skal det en gang ha vært to gårder med navnet Kabberud. Den nordligste gården forsvant i et leirfall tidlig på 1400-tallet.

Olstad, Gjerdrum:

En gang på 1400-tallet skal det ha gått et leirfall like sør før husene på Olstad gård. En hesteskoformet senkning viser at det har foregått et stort leirfall. Arealet er noe usikkert, men det antas å ha vært i størrelsesorden 250-500 dekar.

Løken, Ullensaker:

Den gamle steinkirken i Ullensaker ble tatt av et stort leirskred i 1475. Kirken ble ført sammen med leirmassene og ut i bekken Hynna. Skredet omfattet 500 dekar. Enkelte kilder oppgir at skredet gikk i 1552, men 1475 antas å være korrekt.

Ullershov, Nes:

I dette området har det gått flere store skred. 20.september 1725 forsvant de to Ullershov-gårdene ut i Glomma. Fem mennesker mistet livet. Kona på den ene gården hadde et åtte måneder gammelt barn på armen, da hun ble ført nedover med leirmassene inntil hun satt fast. Mannen hennes fikk tak i barnet. Like etter begynte massene å gli - og også kvinnen kom seg løs.

Øvre Ramby, Ullensaker:

Dette skredet gikk 19.november 1736, og ble utløst av en ganske liten bekk. Skredet blir betegnet som et typisk kvikkleireskred der 60 dekar med eng "ble ødelagt for en mannsalder og gården kommer årlig til kort med 60 lass høi".

Skjea, Sørum:

Skjeafallet i Sørum er et av landets mest kjente skred. 15.april 1768 mistet 16 mennesker livet. Ni av dem ble funnet i Rømua. Sju personer overlevde, men flere av dem pådro seg skader. 26 bygninger og mange dyr forsvant i leirmassene. Gjenstander ble funnet opptil en halv mils vei på hver side av gården. I november samme år gikk det nye skred i dette området.

Løren, Sørum:

Rett sørvest for Skjeafallet gikk det i 1794 nye og enda større skred. 360 dekar land gikk tapt. Disse skredene fant sted midt på sommeren, i juni og juli. Her omkom heldigvis ingen personer.

Tesen, Nes:

Året etter det store Lørenfallet gikk det et stort skred ved Tesen i Vormsund. Det skjedde 17.oktober 1795. Store masser av jord sperret Vorma i 111 dager. Vannstanden i Mjøsa steg med åtte meter! Ved hjelp av bønder og soldater ble det gravet ut en renne langs fallets østlige side.

Holum, Ullensaker:

Mellom 25. og 26.november 1883 ble alle husene på søndre Holum og uthusene på nordre Holum gård ved Kløfta tatt av et skred. Seks mennesker mistet livet. Fire personer som bodde i en loftsetasje kom seg ut gjennom ei takluke og reddet livet. De fleste dyrene omkom. 120.000 kubikkmeter forsvant ut i Leirelva. Vannet sto i høydet med taket på Kråkfoss mølle.

Kankedalen, Gjerdrum:

Natt til 21.oktober 1924 gikk et kvikkleireskred ved Kogstad-gårdene. Ole Haugerud fra Holter i Nannestad mistet livet. Husene på Kogstadgropa ble delvis tatt av skredet. Skredmassene flommet nedover Kankedalen til Gjermåa hvor husene på de tre gårdene Hellen ble ødelagt. 14 husdyr strøk med. Skredmassene oversvømmet et areal på 170 dekar.

Borgen, Ullensaker:

Natt til lille julaften 1953 ble Fagereng gård med sagbruk tatt av et skred. Dagen før var det oppdaget utglidninger i skråningen ved en bekk. Familien flyttet ut. Neste dag var alle husene på gården borte. En hest og ei ku ble reddet opp av leirmassene, en kilometer nede i bekkedalen. Dette skredet er brukt som klassisk eksempel på et kvikkleireskred, og det er omtalt i artikler verden over.

Ihlang, Nes:

På Ihlang ved Uvesund gikk det to leirskred, det første 30.november 1954. Da gikk 12 dekar skog tapt. Det store skredet gikk 10.september 1965, da hele gården forsvant. Seks bygninger ble knust til pinneved. Heldigvis var folkene evakuert. Naturskadefondet ga familien Ihlang bare 135.000 kroner i erstatning.

Hekseberg, Gjerdrum:

Det siste av de store skredene i vårt distrikt gikk på Heksberg i grenseområdet Gjerdrum/Sørum i mars 1967. I foten av en 35 meter høy skråning ble det 18.mars oppdaget mindre utglidninger. To dager senere gikk det første store skredet. Leira ble blokkert og vannstanden steg tre-fire meter.

Artikkeltags