20 leteaksjoner etter dement

VANSKELIG Å FINNE DEMENTE: ? De går til de går seg fast, sier amerikansk forskning. Sidesynet er svekket og de husker ikke hvor de kommer fra. Da blir det vanskelig å finne tilbake. De går til de møter en hindring, sier Erlend Aarsæther, fagutvikler og beredskapsleder i Norsk Folkehjelp. Illustrasjonsbildet er av et redningshelikopter i forbindelse med en annen redningsaksjon. Foto: Marianne Lund Ahrn

VANSKELIG Å FINNE DEMENTE: ? De går til de går seg fast, sier amerikansk forskning. Sidesynet er svekket og de husker ikke hvor de kommer fra. Da blir det vanskelig å finne tilbake. De går til de møter en hindring, sier Erlend Aarsæther, fagutvikler og beredskapsleder i Norsk Folkehjelp. Illustrasjonsbildet er av et redningshelikopter i forbindelse med en annen redningsaksjon. Foto: Marianne Lund Ahrn

Artikkelen er over 5 år gammel

20 ganger er det igangsatt leteaksjoner etter ham. Nå er sønnen redd for at faren vil forsvinne i kulda.

DEL

Så langt har leteaksjonene kostet samfunnet store summer.

Romerikes Blad er kjent med at det har blitt igangsatt om lag 20 leteaksjoner etter den demente mannen de siste tre årene.

– Dette er litt eksepsjonelt. Min erfaring er at man sjelden leter etter samme person flere ganger. Jeg har aldri hørt om så mange leteaksjoner etter samme person før, sier Erlend Aarsæther, beredskapsleder i Norsk Folkehjelp.

Han har vært med på flere av leteaksjonene etter mannen, senest nå for to uker siden.

Under den siste aksjonen var i underkant av 60 personer med – fra politiet, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, hundeekvipasjer og helikopter.

– Vi var ute hele natta for å lete. Han var borte i 12–13 timer, sier Aarsæther.

Er trygg hjemme

Mannen har blitt borte både hjemmefra og fra institusjon, hvor han var innlagt en kort periode.

Mannens samboer og verge forteller til RB at han nylig har fått en GPS-søker. Hun forteller at situasjonen har bedret seg betraktelig etter at han fikk søkeren for en måned siden.

– Jeg har vært redd for at han skulle bli borte, men føler meg tryggere etter at han fikk GPS. Det er en ekstra trygghet, forteller samboeren, som ønsker å være anonym.

Hun forteller at det beste alternativet for mannen er å bli boende hjemme.

– Han vil ikke legges inn. Han har det best hjemme, det er vi blitt enige med legene og kommunen om, sier hun.

Mange leteaksjoner

Årlig igangsettes det i underkant av 40 leteaksjoner etter savnede personer på Romerike, ifølge stabssjef Hans Holmgrunn, leder for felles operativ enhet i Romerike politidistrikt.

– I fjor var det 37 leteaksjoner og året før var det 36. Jeg sitter med en følelse av at vi vil se en svak økning i år, sier han.

Hvor mange av disse leteaksjonene som er etter demente, vil ikke Holmgrunn kommentere.

Redd for at han blir borte

Den omtalte mannen har tre sønner som bor i Nord-Norge. De er bekymret for faren, etter at han har blitt borte gjentatte ganger.

– Han tror at han er på vei hjem til Finnmark. Når han forsvinner ut i skogen tror han at han er på vei til Alta, han går tilbake til barndommen, sier en av sønnene.

– Man føler seg helt hjelpeløs når man er så langt borte. Jeg vet hva slags tid vi går mot nå, med snø og minusgrader. Jeg er bekymret for hva som kan skje, bekymret for at han kan forsvinne i kulda.

Nedkjøling stort problem

Beredskapsleder og fagutvikler Erlend Aarsæther i Norsk Folkehjelp arbeider med en veileder om redningsaksjoner etter demente. Den skal gi økt forståelse og kunnskap om hvordan man lettere kan finne savnede demente.

– Personer med demenslidelser har høy risiko for å gå seg bort. Det er et stort problem og det skaper stor bekymring for de pårørende. De opplever det ofte som en uhåndterlig del av problemet, sier Aarsæther.

Han forteller at nedkjøling er den største dødsårsaken for demente som går seg bort. 25 prosent av demente omkommer dersom de ikke blir funnet innen 24 timer, viser forskning.

– Dette er et problem i Norge hele året, men spesielt på vinterstid. De fleste som går seg bort er i live det første døgnet, men deretter er nedkjøling den største faktoren som bidrar til at de mister livet, sier Aarsæther.

Betydelig andel til demens

Han forteller at personer med demens utgjør en stor del av redningsaksjonene i Norge.

– For min gruppe utgjorde dette i fjor rundt 35 prosent av leteaksjonene, sier han.

Han forteller at man må lete annerledes under en slik aksjon enn ved andre leteaksjoner. Her er det behov for økt kunnskap og forståelse av demens.

– Evnen til å orientere seg er mer eller mindre fraværende. Vi må forsøke å komme inn i hodet til den som er savnet, forstå hvordan de tenker. Det er utfordrende når de har en sykdom, sier beredskapslederen.

Artikkeltags