1 av 5 som dropper ut er de aller smarteste

PERFEKT I ENGLAND: Markus Alexander Tornquist (19) slet med å finne seg til rette i det norske skolesystemet. I England gikk det perfekt fra første dag. Her er han utenfor Durham Cathedral ? hvor flere av Harry Potter-filmene er spilt inn. FOTO: BJØRN INGE JARTUN RØDFOSS

PERFEKT I ENGLAND: Markus Alexander Tornquist (19) slet med å finne seg til rette i det norske skolesystemet. I England gikk det perfekt fra første dag. Her er han utenfor Durham Cathedral ? hvor flere av Harry Potter-filmene er spilt inn. FOTO: BJØRN INGE JARTUN RØDFOSS

Artikkelen er over 5 år gammel

Opptil 20 prosent av de som dropper ut er de aller smarteste barna. – Norge har få elever på det høyeste kompetansenivået i PISA-undersøkelsen, sier forsker Ole Kristian Bergem.

DEL

Han gleder seg stort over å høre historien om Markus Alexander Tornquist (19). Tall viser nemlig at opptil 1 av 5 av dem som dropper ut av skolen er av de aller smarteste.

– Dette viser at det definitivt ikke er evnene det står på. Det virker opplagt at han har kjedet seg på skolen, og ikke fått nok utfordringer i hverdagen. Det er ingen hemmelighet at det kan være en utfordring å få til det, sier Bergem, som arbeider ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning i Oslo.

De siste årene har han og kollegene utarbeidet en rekke rapporter om PISA-undersøkelsene i Norge.

– Sammenligner man de ulike lands profiler og ser på hvor mange elever som ligger på de ulike kompetansenivåene, kjennetegnes Norge av at vi har svært få på høyeste kompetansenivået. Det er et paradoks i og med at det er ingenting som skulle tilsi at vi har færre sterke elever enn andre land. Vi mener det indikerer at de flinkeste og sterkeste elevene ikke får de utfordringene de burde, poengterer Bergem.

Sjokk med PISA

Da den første PISA-studien ble gjennomført i 2000, fikk Norge tilnærmet sjokk.

– Resultatene førte til at det ble satt inn mye på å løfte den svakeste gruppen. Det var selvfølgelig viktig, og mye tyder på at det har lyktes. Prosentandelen på det laveste nivået er redusert. Men på det høyeste nivået har man ikke greid å forbedre noe, sier Bergem.

Vil differensiere

Årets PISA-tall viste en nedgang i matematikkresultatene. Det fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til å ta i bruk sterke ord.

– Den nye PISA-undersøkelsen viser at vi har et realfagsproblem i Norge. Det bekymrer meg sterkt. Resultatene er rett og slett ikke gode nok, uttalte han på pressekonferansen.

Skoleforsker Bergem har flere tanker om hva som bør være veien videre i norsk skole.

– Vi ser allerede en del differensiering i skolen. For eksempel er det mer og mer vanlig at 10.-klassinger tar videregåendematte. Vi må la elevene prøve seg på høyere nivåer, og få enda mer systematikk rundt det iblant skoleledere og lærere i kommunene, sier Ole Kristian Bergem.

Artikkeltags