Strømmen får mest av Skedsmo kommune

Artikkelen er over 4 år gammel

I Strømmen I.F. er det blant mange mer enn antydet at LSK har et sugerør ned i kommunekassa, men det er Strømmen som har fått mest av kommunen.

DEL

Kommentar Administrasjonen i Skedsmo har laget en detaljert oversikt over hva kommunen bruker på idrett gjennom de siste 10 årene.

Diskusjonen om dette har eksplodert etter at kommunestyret vedtok å bevilge 2,1 millioner kroner for å drifte breddefotballen i LSK-hallen, med et ekstra punkt om at avtalen skal til politisk behandling før første utbetaling finner sted.

LSK satset i utgangspunktet alt på at kommunen skulle kjøpe hallen for 65 millioner. Det ble tidlig klart at det ikke var aktuelt.

Etter at kommuneadministrasjonen hadde gått gjennom saken, havnet en på 2.1 millioner, et beløp som støttet breddeidrett og ikke kom i konflikt med EØS-avtalen. Hvorvidt det er nok vil tida vise.

I Strømmen IF, Skjetten Sportsklubb og Skedsmo FK har ikke vedtaket bare blitt tatt vel imot. I Strømmen er det blant mange mer enn antydet at LSK har et sugerør ned i kommunekassa.

De daglige lederne i de tre klubbene, Per Nygren, Stig Brøndmo og Jørn Ove Lunder har ikke hevdet dette. Men de har skrevet leserinnlegg og brev til politikerne der de etterlyser rettferdighet. Hva det betyr er diskutabelt ut fra tallene Skedsmo kommune har funnet ut.

Kommunepolitikerne ba rådmannen redegjøre for kommunal driftsstøtte og annen kommunal bistand til idrettslagene i kommunen, og eventuelt foreslå endringer som sikrer likeverdig behandling av idrettslagene. Saken ble lagt fram 18. juni. Der vurderte rådmannen ressursbruken og driftsstøtten ved kommunale anlegg, øvrig anleggsrelatert bistand til idrettslagene og presentasjon av gratisprinsippet de siste 10 år.

Siden diskusjonen i høst har gått på fotballen i de fire klubbene LSK, Strømmen, Skjetten og Skedsmo, er kommunens ressursbruk i denne forbindelse knyttet til dem.

Kommunens totale årskostnader for Park- og idrettsavdelingen (PI) og eiendomsavdelingen (EA) knyttet til kommunalt eide idrettsanlegg er for de fire klubbene følgende:

  • Strømmen IF: 716.000 (PI), 100.000 (EA). Driftsstøtte 400.000. Bevilgning til gratisprinsippet 100.000. Til sammen 1.360.000 kroner.
  • Skedsmo FK: 879.000 (PI), 120.000 (EA). Driftsstøtte: 100.000. Bevilgning til gratisprinsippet 100.000. Til sammen 1.199.000 kroner.
  • Skjetten SK: 806.000 (PI) + 500.000 som et engangsbeløp for drift av klubbhuset 2014. Driftsstøtte 100.000. Bevilgning til gratisprinsippet 100.00. Til sammen 1.006.000 + 500.000 engangsbeløp 2014.
  • Lillestrøm SK: 260.000 (PI), 210.000 (EA). Dette beløpet gjelder gratis garderober i Skedsmohallen tilknyttet aktiviteten i LSK-hallen og kunstgressbanen. Ingen driftsstøtte ut over det. Bevilgning til gratisprinsippet 100.000. Til sammen 570.000 kroner.

Gratisprinsippet er ikke innført for fotball. Derfor har klubbene fått 100.000 hver som kompensasjon.

Rådmannen har regnet på klubbenes ressursbruk på kommunale anlegg. Det er for Strømmen stipulert til 500.000, Skedsmo 500.000, Skjetten 850.000 og LSK 750.000.

Når det gjelder Skedsmo kommunes investeringer i anlegg som fotballen har nytte av, er det blitt brukt 16,4 millioner kroner på Strømmen stadion. Skedsmo Fotball og Skjetten SK har fått bygd for 13,1 millioner hver og LSK 4,8 millioner.

For klubbene er fordelingen slik:

  • Strømmen: 11’er og 5’er kunstgress 4,6 millioner. Klubbhus/garderobebygg 5,8 millioner. Mediebygg 200.000 kroner. Tribuner 5 millioner. Rehabilitering 11’er kunstgress (2012) 0,6 millioner.
  • Skedsmo FK: 11’er og 7’er kunstgress 4,6 millioner. 11’er kunstgress Sten Tærud 8,5 millioner. Den siste banen er en erstatningsbane for banen som lå der kommunen bygde barnehage og er i sin helhet betalt av kommunen.
  • Skjetten SK: 11’er og 7’er kunstgress 4,6 millioner. 11’er kunstgressbane Stav 8,5 millioner.
  • LSK: 11’er kunstgress 4,6 millioner. Rehabilitering av bane 2 i idrettsparken 200.000.
  • Strømmen IF har til sine anlegg investert 10,1 millioner, Skedsmo FK 7,8 millioner og Allianseidrettslaget Skjetten 3,5 millioner.

Ved rehabiliteringen av kunstgressbanen på Strømmen i 2012, fikk klubben 600.000 kroner av kommunen og betalte 1,9 millioner selv. Skedsmo FK har betalt 1,6 millioner for rehabilitering av grusbanen og 2,5 millioner for rehabilitering av 11’er kunstgress, uten at kommunen så langt har bidratt med noe. Skjetten har rehabilitert klubbhus og garderober som klubben eier for 3,7 millioner og ikke fått kommunale bidrag.

LSK har bygd anlegg for over 80 millioner inkludert LSK-hallen. I det beløpet ligger 3,5 millioner for kunstgressbanen, 8,5 millioner for de to gressbanene i idrettsparken, 200.000 for rehabiliteringen av bane 2 og 500.00 for rehabilitering av garderobene.

I et lengre perspektiv skal det ikke være glemt at Skjetten Sportsklubb bygde anlegg på stadion, rehabiliterte og gjenåpnet svømmehallen og driftet den for anslagsvis 60 millioner kroner til sammen.

Tallene viser med uomtvistelig faktum at LSK ikke har noe sugerør ned i kommunekassa, som noen synes å mene. Klubben har tvert imot fått minst fra Skedsmo kommune av de fire.

Strømmen har tjent stort på opprykket til 1. divisjon. Klubben har fått ny hovedtribune med tak, 1.000 sitteplasser og mediehus finansiert av Skedsmo kommune. 600.000 kommunale kroner for rehabiliteringen av kunstgressbanen i 2012 kan sannsynligvis også forklares med 1.-divisjonsspill, siden slike beløp ikke er tilfalt Skjetten og Skedsmo for rehabiliteringer de har utført.

Det er vanskelig for en kommune uansett å komme utenom å oppgradere stadioner i 1. divisjon, siden det ligger inne i kravene fra Norges Fotballforbund for å få lisens. Men ingen kunne hindret Skedsmo kommune å si nei. Da måtte Strømmen bare funnet en annen bane å spille kampene sine.

En konklusjon er at det har lønt seg for Strømmen å rykke opp. Selv om stadion langt fra er bra nok, er den blitt mye bedre de siste årene.

Det er faktisk sånn at noen vil kunne finne på å si at det er Strømmen IF som har hatt et sugerør ned i kommunekassa de siste årene, siden de er kommet best ut av alle.

Det er billig argumentasjon. Ingen idrettslag i Skedsmo kommune har grunn til å være fornøyd med hva kommunen har gjort. Det er uløste oppgaver overalt, og en befolkning med barn og unge som bare vokser og vokser.

Derfor er det grunn til å ha stor forståelse for at Per Nygren, Stig Brøndmo og Jørn Ove Lunder skriver at neste års kommunevalg skal bli et idrettsvalg. Men de bør veie sine ord på gullvekt.

Å bruke de 2,1 millionene LSK har fått til drift av LSK-hallen som urettferdig bør de unngå. Ut fra tallene som er presentert vil politikerne plukke argumentene i filler på sekunder.

Tvert imot har uenigheten sannsynligvis ført til en helt unødvendig splid mellom klubbene Skedsmo Idrettsråd har som oppgave skal bli mest mulig enige når framtidige prioriteringer skal gjøres. Det er det idretten trenger minst nå.

PS: Tallene kommunen har presentert vil bli lest med interesse av mange. Hele saksframlegget finnes på Skedsmo kommunes hjemmesider.

Se Bak Mål: – Hadde han vært hest, ville han blitt skutt

Det er faktisk sånn at noen vil kunne finne på å si at det er Strømmen IF som har hatt et sugerør ned i kommunekassa de siste årene

Artikkeltags