Prioriterer OL-drøm framfor å gå

RÅ PRIORITERING: Tom Vangen fra Blaker havnet i rullestol etter en motorsykkelulykke i 2001. Nå skal bueskytteren delta i Paralympics, og derfor har han "utsatt" jobben med å greie å gå igjen. Samboer Kitti Dahl fra Mosjøen er solid støtte på vei mot målet. 
BEGGE FOTO: TOM GUSTAVSEN

RÅ PRIORITERING: Tom Vangen fra Blaker havnet i rullestol etter en motorsykkelulykke i 2001. Nå skal bueskytteren delta i Paralympics, og derfor har han "utsatt" jobben med å greie å gå igjen. Samboer Kitti Dahl fra Mosjøen er solid støtte på vei mot målet. BEGGE FOTO: TOM GUSTAVSEN

Artikkelen er over 9 år gammel

Tom Vangen har en overordnet plan om én dag å kunne gå igjen, men de siste par årene har 42-åringens vei tilbake på beina måttet vike for drømmen om suksess i Beijing.

DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

– Planen er å komme seg opp og gå, i hvert fall med krykker. Men i det siste har jeg med vilje prioritert vekk jobben med å gjenvinne styrken i beina, sier Tom Vangen om den rå avgjørelsen han tok da målet om deltakelse i Paralympics i Kina dukket opp.

– Det høres egoistisk ut?

– Ja, nå har jeg en samboer som støtter meg uansett, men det er klart at ikke alle i min nærmeste krets har vært like enig i prioriteringen. Det er mange som kjenner meg som finner det underlig å utsette eller ofre drømmen om å gå, men jeg har funnet ut at det ikke ville vært plass til både det og Paralympics det siste året.

– Hvorfor ikke?

– For tre år siden var jeg på Cato-senteret og trente knallhardt hele dagen i åtte hele uker. Der fikk jeg virkelig oppleve hvor mye arbeid som skal til, for i løpet av hele denne perioden hadde jeg en framgang som så vidt var målbar. Bare å få tilbake ørlite mer styrke i beina vil kreve hele meg i lang tid, derfor blir det enten eller – og nå ble det mest bueskyting i år.

Dramatisk ulykke

Det var den 12. juni 2001 at Tom Vangen kolliderte så kraftig med sin motorsykkel at han så vidt overlevde.

Hans da 12 år gamle sønn satt bakpå i front mot frontkollisjonen, men er i dag 100 prosent frisk igjen etter ulykken.

Det gikk hardere utover pappa.

For Tom betydde kollisjonen på bakketoppen i Blaker et liv med et helt annet innhold enn det han hadde hatt til da.

– Det skjedde bare et par kilometer unna hjemmet, en bil krysset min veibane og vi hadde ingen mulighet. Det var bråstopp, og jeg ble lagt i koma på ulykkesstedet og flydd til Ullevaal. På operasjonsbordet hadde jeg seks hjertestans. Hovedpulsåra fra hjertet sprakk, og nerveskaden i ryggen kom som følge av sirkulasjonssvikten, forteller Vangen.

Egentlig skulle han bare blitt 35 år. I dag føler han seg som en privilegert 42-åring med deltakelse i Paralympics rett rundt hjørnet.

Den reisen var langt unna da han våknet igjen fra koma sommeren 2001.

– Jeg hadde bokset i 15 år og vært blant landets ti beste utøvere i min vektklasse. I årene etter ulykken lette jeg ikke etter noen ny idrett, hadde egentlig nok med min egen hverdag. Men sønnene mine drev med bueskyting, og da var veien kort fra kun å være sjåfør til å få fullstendig dilla. Nå har jeg skutt i fire og et halvt år, sier Vangen.

Konkurranseinstinkt

Med bueskytingen fikk sørumsokningen gjenopplivet et konkurranseinstinkt han nesten hadde glemt eksisterte. Som idrett var bueskyting ubarmhjertig målbar, og det trigget han til å bli bedre.

– Helst best, sier Vangen.

En lynkarriere som så vidt strekker seg over en olympiade er kort i internasjonal sammenheng, men allerede nå har Tom Vangen rukket å slå samtlige han skal konkurrere mot i Beijing. Litt usikker er han på satsingen asiatene gjør foran mesterskapet på hjemmebane, ellers så vet han stort sett hva som venter i Kina. Det gjør det også lettere å kline til med en drøy målsetting.

– Om jeg skyter optimalt og det meste klaffer, skyter jeg for en medalje i Paralympics. Jeg vet stort sett hvilke skyttere jeg møter, og så seint som i fjor slo jeg tre forskjellige verdensmestere i et stevne i England, forteller han.

Sannsynligvis kommer lekene i Beijing til å bli den siste bueskytingskonkurransen han kommer til å være optimalt forberedt til på lang tid.

For etter måneder og år hvor idretten har hatt hovedfokus, ser selv målbevisste og sportsfokuserte Vangen at det er på tide å endre fokus.

– Selv jeg ser lett hva som er aller viktigst her i livet, men bueskytingen var noe jeg vil prioritere nå. Den kampen som venter etter OL er hardere.

Artikkeltags