Pensjonistenes siste kupp

Artikkelen er over 16 år gammel

To fantastiske karrierer fikk sin verdige avslutning da Hege Riise og Henning Berg mottok Kniksens hederspris.

DEL

Verken Henning Berg eller Hege Riise ble lurt i sine landslagskarrierer. I går ble imidlertid romeriksduoen grunnlurt på idrettsgallaen. For mens de ventet på å entre podiet som prisutdelere, begynte fotballpresident Sondre Kåfjord å lese opp en begrunnelse som ikke kunne være myntet på andre enn de to, som begge avsluttet sine landslagskarrierer i 2004.

– Jeg ble tatt helt på senga. Helt utrolig morsomt. Jeg var kalt inn som prisutdeler og visste overhodet ingen ting. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi ventet dette, stråler Henning Berg til Romerikes Blad bare minutter etter han mottok prisen.

Delte

Men Berg var som vanlig beskjedenheten selv. Han kunne ikke fatte at 100 landskamper og storspill i verdensklubber i over 10 år var verdt en pris.

– Det er jo litt rart å få en pris etter å ha hatt det så moro. Å spille fotball har vært en fest for meg. Det trenger jeg ingen pris for. Fotballkarrieren ville jeg ikke byttet mot noe annet, sier Lørenskog-mannen.

Og han var også raus med å dele hederen med alle medhjelpere.

– Jeg har fått hjelp av utrolig mange personer gjennom karrieren. Derfor må jeg også dele prisen med dem. Alt fra medspillere i barneårene til oppmenn og managere. Dette er en pris for alle som har vært med meg gjennom en lang karriere, sier han.

Mistanke

Hege Riise var minst like overrasket som Berg. Med 188 landskamper og alle titler som er mulig å vinne i kvinnefotballen, skulle en kanskje tro at dette var ventet. Men Momoen-jenta, som også skal spille toppseriefotball i Team Strømmen neste sesong, bedyrer at hun hadde fokus et helt annet sted.

– Jeg satt og kikket på klokka og forberedte meg på å gå på scenen selv. Men da Sondre Kåfjord begynte å beskrive prisvinnerne, begynte det å demre, forklarer hun.

Hun setter Kniksens ærespris opp mot all heder hun har fått i karrieren.

– Det var stort å vinne Kniksen-prisen som kvinne også, i tillegg til FIFA-utmerkelser. Det er vanskelig å skille dem fra hverandre, sier hun.

VM størst

Til tross for at OL-gullet i 2000 kanskje var den gjeveste triumfen i landslagskarrieren, setter hun VM-gullet fra Sverige i 1995 høyere.

– Det var en fest fra begynnelse til slutt. Å gå gjennom mesterskapet med 23-1 i målforskjell var fantastisk. I OL var det en del misnøye, usikkerhet og flaks med i bildet. VM var bare en triumfferd fra begynnelse til slutt.

– Og prisen var en verdig avslutning, i alle fall på landslagskarrieren?

– Ja, nå er det vel fullendt, kommenterer Hege Riise.

Artikkeltags