Essene ber <p></p> for skøyteidretten

Artikkelen er over 12 år gammel

For ti år siden sto tre skøyteess i snøhaugen på Lillestrøm stadion. Siden den gang er banen hvor de lærte å stå på skøyter blitt kunstgressbane for fotball.

DEL

– Her var starten på 5.000 meteren, sier Kay Stenshjemmet.

Sammen med Geir Karlstad og Bjørn Nyland – og seinere lørenskogingen Johann Olav Koss – var han sterkt medvirkende til at Romerike var med og dominerte internasjonal skøyteidrett i 20 år.

Mot slutten av 1980-tallet sluttet Skedsmo kommune å sprøyte isen på Lillestrøm stadion. Rekrutteringen forsvant. I dag er det ingen som brenner for vår andre nasjonalidrett vinterstid på Nedre Romerike.

Håper

Med eiendomsskatt i kommunen, er det blitt penger til å bygge nye idrettsanlegg. Så langt finnes ikke skøytebane i noen planer. Men Nyland har et håp – og har ingen vansker med å liste opp alle de positive sidene det vil gi.

– Skolene vil få et kjempetilbud til gymtimene. Hele familier vil få et flott fritidstilbud. Der det er is, er det tjukt av folk. Klubbene vil få nytt liv, og de kan få nye talenter fra skolenivå, sier han.

Geir Karlstad er ikke i tvil om at isen fortsatt fenger.

– Der kommer det unger som vil gå på skøyter. Det har ikke slått feil noe sted. I Asker, Tønsberg, Larvik, Skien og Arendal er det fullt på kveldstid og i helgene. Da Ådne Søndrål kom hjem til Hol, fikk han hakeslepp da han så aktiviteten på isen, sier Geir.

Den gamle OL-mesteren på 5.000 meter fra Albertville 1992 er sikker på at aktivitet vil skape nye toppløpere.

– Det nytter ikke å reise til Valle Hovin fra Romerike slik tempoet er for folk i dag. En skøyteklubb må ha et tilholdssted lokalt for å skape et levedyktig miljø.

Bjørn Nyland er ikke redd for at ildsjelene ikke vil dukke opp, som de gjorde den gangen essene begynte.

– Den dagen mange bruker skøytene, kommer de fram igjen og sporten vil blomstre. Når de nå først skal ha eiendomsskatt, må det være flaut om en ikke bruker noen av pengene til å lage en bane.

Banerekorder

Ta en titt på faktaene for de tre lillestrømlingene. Det er internasjonal skøytehistorie som ligger i merittene. De vil mer enn gjerne ha en arvtaker. Men da må det skje noe med banesituasjonen. Da handler det om en del millioner kroner av potten som skal hentes inn på eiendomsskatten.

– Bedre bruk av penger er det ikke mulig å få til for å få opp uteaktiviteten blant de unge om vinteren, mener Bjørn Nyland.

For ham vil det være en lettelse om hans banerekord på 1.000 meter på stadion blir historie. Den satte han i 1981 med den forhistoriske tida 1.20,2.

Det er også helt ok om rekordene til russeren Sergeij Pributkov på 3.000 (4.20,1) og 1.500 (2.03,8) blir grundig slått.

Artikkeltags