Riktignok må kvaliteten på enkelte plasser bli bedre – blant annet ny keeper og en ny høyreside (der er Sogndals Alexander Ødegaard heteste kandidat). Men Brann er styrket med så mye kvalitet, at laget seiler opp som Rosenborgs nærmeste utfordrer de neste årene.

Dette er naturligvis dårlig nytt for LSK, som allerede har fått føle at Vålerenga er på gang. Begge er også med i Royal League, som kan bli en virkelig økonomisk gullgruve for de to. Det er lite som tyder på at bergenserne ikke vil gå mann av huse når Halmstad kommer på besøk torsdag, like lite som VIF-supporterne vil holde seg hjemme til revansjoppgjør mot Rosenborg på Ullevaal 20. november.

Toppgruppe

Det kan se ut som fotball-Norge er i ferd med å få den gruppen av toppklubber som ble antydet ville komme for ti år siden. Rosenborg, Vålerenga og Brann har vært selvskrevne i denne gruppa, takket være sitt store nedslagsområde, patriotisme, publikumsinteresse og sponsortekke.

Det er god grunn til å tro at Viking vil henge seg på denne trioen, også fordi de har lokal interesse, gode inntektsmuligheter gjennom sponsorer – og ikke minst et nytt stadion som har falt i smak og hevet publikumssnittet med mange tusen i en meget svak sesong.

Det er blant disse fire LSK må se sin sjanse til å bli med som klubb nummer fem. Historien er på klubbens side. Den skal en ikke kimse av. Dessuten er moderne stadionfasiliteter på plass.

Men både når det gjelder publikum, sponsorer og patriotisme er det mye å gå på.

I tillegg hører ikke LSK per i dag med blant de klubbene som vekker mest entusiasme hos de beste spillerne – og slett ikke de norske.

Snarere tvert imot er LSK langt på vei sett på som et lag som spiller kjedelig kraftfotball, som ikke er spesielt sjarmerende.

Investorer

1. september skrev RB-sporten at LSK hadde tapt på overgangsmarkedet, mens Brann og Vålerenga hadde handlet vinnere, som kunne gi dem suksess. Det har slått til:

I går scoret Branns superkjøp, Bengt Sæternes, tre i cupfinalen, samtidig som han var stekt delaktig i at laget vant seriebronsen.

Steffen Iversens og Arni Gautur Arasons betydning for Vålerenga har ikke vært mindre.

Begge klubbene har gjort sine investeringer ved hjelp av interesserte investorer.

I LSK har Per Berg gjort en bemerkelsesverdig fin innsats ved å sørge for at LSK fortsatt har sjansen til å henge med i toppen.

Problemet er at en på Romerike, i motsetning til i Oslo og i Bergen, ikke har flere som gjerne vil bidra med å skape en toppklubb som vinner noe igjen av LSK.

Ser en på ligningslistene og på regnskapene i bedriftene, er det ikke mangel på penger det er snakk om. Dessverre synes ikke patriotismen stor nok til å få det til.

Uwe Röslers sportslige utfordringer tok vi opp lørdag. Manager Jan Åge Fjørtoft har en like stor jobb når han skal ut å hente de ekstra seks millionene i sponsormarkedet som skal ligge i jobben hans.

Vålerenga skal være sponset av Hafslund med 50 millioner over en seksårsperiode. Vårt tips til Fjørtoft er at han går på en av de andre strømleverandørene og får til en sponsoravtale. Det er vel ingen grunn til at LSK-supportere på Romerike skal holde seg til en leverandør som har 26 billigere strømselskaper foran seg på lista, når en god del av overskuddet i tillegg havner i Vålerenga?