Dukker alltid opp igjen

Artikkelen er over 12 år gammel

Sorina Teodorovic (36) er historien om håndballspilleren som ikke greier å gi seg. Søndag gjør hun comeback i eliteserien med Fjellhammer.

DEL

I kveld møter den østerrikske landslagsspilleren med 20 års fartstid i topphåndballen sine nye lagvenninner i Fjellhammer for første gang, to dager før bortekampen mot Levanger.

– Planen er å bruke Sorina allerede søndag, sier trener Jørn Mathisen om sin ferskeste – og eneste – tilvekst etter EM-oppholdet i eliteserien.

Skjønt fersk, med unntak av Trine Haltvik i Båsen, er ingen i Norge mer rutinerte enn Sorina.

– Håndball er både jobb og hobby for meg. Jeg kan ikke leve uten håndballen, men innser jo at jeg ikke kan spille for alltid heller. Derfor blir det nok håndball i jobben som gymlærer eller en trenerjobb etter at jeg slutter, sier Sorina til RB-sporten.

EM-sjokk

Før denne sesongen indikerte overgangen til Nit-Hak og 2. divisjon at livet på toppnivå var over. Men så dukket Sorina opp i europamesterskapet i Sverige. Da hadde Fjellhammer og Jørn Mathisen allerede vært på tråden og sikret seg den venstrehendte storskytteren.

– Nit-Hak ble jo fin trening foran EM, smiler Sorina.

– Hvordan er formen nå?

– I EM-perioden ble det nesten for mye trening og kamp, men kroppen min taklet det fint. Jeg tror alle var litt overrasket. Nå håper jeg å hjelpe Fjellhammer, slik at de kan beholde plassen sin i eliteserien. Det blir spennende. Heldigvis har jeg trent mye på egen hånd, sier hun foran den første økten med Fjellhammer-jentene.

Ettertraktet

Når ryktet om et Sorina-comeback begynte å gå i Håndball-Norge, var det flere klubber som meldte seg. Sorina syntes det var smigrende at mange fortsatt ville ha hennes rutine og ferdigheter.

– Det er aldri for seint å bytte klubb, sier hun.

Helt siden hun var ti år gammel i Romania har håndball spilt en hovedrolle i hennes liv. Under tida i Romania hadde hun alltid et ønske om å spille utenlands. Det ble først oppfylt i Østerrike, og under hennes reiser med Hypobank i Scandinavia, ble hun forelsket i Danmark og Norge.

– Jeg likte både naturen, kulturen og menneskene – og ikke minst håndballen. På den villeste tida i Bækkelaget – med Cecilie Leganger og Anja Andersen på laget – trakk vi 3.000 tilskuere på seriekampene, minnes hun.

I Lørenskoghallen er tilskuertallet vanligvis bare ti prosent av det, men når kjærligheten til sporten er så stor som hos Sorina er det vanskelig å holde seg unna likevel.

– Jeg føler meg fin, så får vi se hvordan det går i kampene, sier hun.

Artikkeltags