Terningkast 4: Vakre, stille sommertoner

ENGLERØST: Sissel Kyrkjebø med orkester gjorde en vakker konsert i Rådhushagen på Jessheim i går.Foto: Sture H. Vareide

ENGLERØST: Sissel Kyrkjebø med orkester gjorde en vakker konsert i Rådhushagen på Jessheim i går.Foto: Sture H. Vareide

Artikkelen er over 10 år gammel

Sissel Kyrkjebøs sommerkonsert på Jessheim i går var ikke like intens hele veien, men stemmekraften hennes trollbandt de fleste frammøtte.

DEL

KONSERT

Sissel Kyrkjebø

Utekonsertene i Rådhushagen, Jessheim

Lørdag kl. 19.00

JESSHEIM: Sissel Kyrkjebø hadde valgt å åpne årets rekke med sommerkonserter i Rådhushagen på Jessheim lørdag kveld. Riktignok skinte solen, men den varmet ikke nok til å kjenne at det var en sommerkonsert man var vitne til. Publikum sto og satt tett på campingstoler og sitteunderlag, og forsøkte å holde seg i den delen av hagen som ble varmet av solen.

– Jeg håper ikke dere fryser altfor mye, spurte Sissel bak ullskjerfet sitt, og meddelte at hun selv hadde superundertøy skjult under penklærne.

Det er ikke så lett å etablere en varm kontakt med publikum på en kald og litt forblåst utearena. Sissel lyktes ganske bra, takket være sin klokkeklare røst og små historier som bandt sangene sammen.

Litt tam

At Sissel er populær, finnes det liten tvil om. Verdensstjernen fikk spontanapplaus idet hun entret scenen, med en vakker og trolsk variant av "I Dovregubbens Hall". Det var svært tyst i rekkene under første del av konserten, sangerinnen sugde til seg de frammøttes oppmerksomhet.

Men så var det noe som falt litt. For mange rolige numre på rad kan være noe av grunnen til at konserten ble en tanke stillestående.

Til gjengjeld imponerer artisten så det suser med sin utrolig klare og stabile vokal. Sissel er best der hun får utnyttet stemmen sin til fulle, som i Puccinis "O Mio Babbino Caro", og "På solen jeg ser". Der var stemmen hennes som myke bomullspinner, forsiktig stukket inn i lytterens sjel.

Urframføring

De frammøtte ved gårsdagens konsert fikk også med seg urpremieren på den nyskrevne "Liten sommervise". Det var en vakker vals som skapte småblomstrete og lune assosiasjoner hos undertegnede.

Orkesteret Sissel har med seg, er en ressurssterk sammensetning av strykere og harpe, gitarer, perkusjon og piano. Kapellmester Kjetil Bjerkestrand har gjort de musikalske arrangementene, og han kombinerer tradisjonelle folkemusikkvarianter med elektroniske finesser på en utsøkt måte.

Et instrumental vals midtveis i konserten var et bra dynamisk grep. Da steg stemningen, og publikum gynget med og fikk skravlet seg litt varme.

Slagerparade

Og så klart kom de, de kjente og kjære sangene som man knapt kan forestille seg en Sissel-sommer-konsert uten. "Innerst i sjelen" fikk applaus etter bare to takter, det samme gjaldt "Å Vestland, Vestland" og "Kjærlighet".

Konserten var annonsert til halvannen time, men var ferdig noe tidligere. Ikke så dumt, med tanke på den stadig synkende temperaturen. Sissel klinte til med to ekstranumre; først en blanding av Titanic-temaet og salmen "Eg veit i himmelrik ein borg", deretter kom "Se ilden lyse" som en siste finale. Og da var publikum nesten tilbake på Lillehammer i 1994: Med solen begravet bak en sky, var det blitt kaldt nok til å slå OL-floka.

Kaja Schau Knatten

Artikkeltags