Tar oss med til eventyrverden

Artikkelen er over 11 år gammel

Atter en gang har Skedsmo Amatørteater levert et must av en juleforestilling. Det er bare å ta med fireåringen, for i Oz er det slemmeste menneske en ond heks, og såpass må det være.

DEL

FAMILIEMUSIKAL

Skedsmo Amatørteater: "Trollmannen fra Oz", i Lillestrøm kultursenter. Regissør: Herman Jørgenrud. Sanginstruktør: Herman Bernhoft. Musikalsk ledelse: Eiolf Ødegård.Spilles hver dag unntatt mandag til og med 10. desember

Den eldre garde har kanskje sett filmklassikeren fra 1939 med Judy Garland som Dorothy, eller en av de mange musikalene som har vært satt opp. Hvem husker ikke sangen "Over the Rainbow"? Filmen kan virke litt antikvarisk i teknikk og spill for dagens unge, mens musikalene gjerne lages med en liten vri, humor og driv. Slik er det også her. Skedsmo Amatørteater har gjennom årene gjort humor, overraskelser og avanserte effekter til sitt varemerke.

Trollmannen fra Oz handler om foreldreløse Dorothy som bor på gården hos onkel og tante. En stormfylt natt blir hun ført av gårde med vinden til det magiske landet Oz. Hun ville vekk fordi de voksne var dumme, men snart vil hun hjem igjen. Da må hun ha hjelp av trollmannen fra Oz. På veien får hun med seg tre gode hjelpere: et fugleskremsel uten hjerne, en blikkboksmann uten hjerte og en løve uten mot. Stykket handler om å tro på seg selv, og om å bli sett for den man er.

Scenografi, kulisser og teknikk er som vanlig av topp kvalitet. Scenen fylles ut og fargelegges lag på lag. Dorothy må gjennom mange prøvelser, og vi sluses ut og inn av den ene eventyrverdenen etter den andre. Kostymene er en saga for seg, fantasifulle og fargesprakende som de er. Når fellesnumrene med sang og dans avleveres, så er vi inne i eventyret. Effektene er der, som flygende hekser, fyrverkeri, trollmannen spennende formidlet via tv-skjerm på veggen, og den voldsomme syklonen som fører Dorothy til en magisk verden.

Hvis jeg skal nevne noe rusk, så er det at det noen ganger er vanskelig å få med seg teksten. Det går fort i svingene. Men det ødelegger ikke for forståelsen av stykket. Jeg satt ved siden av noen 11-åringer som lo og koste seg på premieren.

Både barnegruppa og ungdomsgruppa i amatørteatret er med på denne musikalen. De yngste vokser veldig når de får spille med de mer erfarne. Den nye regissøren har hatt et godt lag med barna. Man ser det i de store fellesscenene. Ingen sto igjen og hang. Alle vet hvor de skal gjøre av armer og bein. Sang og dans sitter. Alle er viktige, for det er nå tross alt helheten som teller. Nevnte jeg sjarm? Det har de i bøtter og spann!

Når det er sagt så må hovedrollene nevnes. Katarina Krogh imponerer i den krevende rollen som Dorothy. Hun er med i nesten alle scenene, og hun er svært troverdig. Hun synger også veldig vakkert. Hennes elskede hund Toto spilles av en svært levende terrier i et par av scenene, til publikums jubel.

Christoffer Paulsen er det mest sjarmerende fugleskremsel, og Lars Chr. Wahlberg like sjarmerende som pysete løve. Og Fredrik Bergersen Klemp gjør en flott rolle som blikkboksmannen. Den gode heksa må også nevnes, spilt på komediennevis av Mari Hauge Einbu. Alle fire har gode sangstemmer, og i disse rollene ligger mye av humoren i stykket.

Marit C. Anderssen

Artikkeltags