Terningkast 4: Susperia: We Are The Ones

Artikkelen er over 7 år gammel

(SMG)10 spor, spilletid: 47.03

DEL

En hardtrockende kvintett som har holdt sammen i 12 år er ikke hverdagskost.

Susperia markerer begivenheten med dette albumet, som består av litt nytt og mye gammelt. Tittelmelodien er fersk, og innleder plata med et skikkelig oppvåkningsspark. Så følger vel orkestrerte og nyinnspilte versjoner av «Devil May Care», «The Bitter Man» og Cut From Stone». Ganske melodiøst, fine temposkifter og kraftfull vokal, mens mitraljøsetromming fra Kenneth «Tjodalv» Åkesson er en evig og heftig drivkraft. Albumet avsluttes med fem låter fra demoen «Illusions of Evil» (1999), og de sitter som banka inn med Tors hammer. Susperia viser at de har kraft og tæl og at de er fine musikere. Nå er også originalmedlemmet Mustis tilbake i folden. Det lover godt for neste utgivelse.

Rune Westengen

De sitter som banka inn med Tors hammer

Artikkeltags