Solodebuterer - for å bli sett

Artikkelen er over 14 år gammel

Lørenskog-gitaristen Roar Vangen solodebuterer med en sjanger som spenner fra rock til folkemusikk. Han vil gjerne bli hørt. Men aller helst vil han bli sett.

DEL

– For 10 år siden ville jeg ikke våget å tenke tanken for meg selv engang. Men nå er jeg 46 år og tør å si det: Se meg! Jeg spiller musikk for å bli sett. Jeg tror det å få anerkjennelse og bli sett er et grunnleggende behov hos alle mennesker, sier Roar Vangen som med «Streng» byr på en musikalsk blanding han tror de færreste har hørt maken til.

– Noen vil kalle dette lapskaus, kanskje vil de si det er banalt. Men plata er resultat av en modningsprosess, hvor jeg har rappet fra en lang rekke sjangere og rørt sammen i min egen gryte. Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg sprenger grenser med denne plata, jeg føler jeg har skapt mitt helt eget uttrykk. «Dette har jeg aldri hørt før», har noen sagt til meg. Jeg håper det stemmer.

Lang fartstid

Navnet Roar Vangen klinger godt for dem som har fulgt med på lokal rock gjennom noen tiår. Han var sentral i band som blant annet Skrotum, Slåbrock, Katjusja DD og Brudd. I 2001 ga han ut cd-boksen «Fem Fra Glemselen», en samling han beskriver som fire timer og 51 minutter rocka kulturhistorie. Fra 1991 til 1995 var han også fast lydmann for Bjelleklang.

I dag spiller han blant annet i bandet Burn som byr på coverlåter av Led Zeppelin, Deep Purple og Uriah Heep. Men når han i morgen, onsdag solodebuterer med «Streng», støtter lørenskogingen seg til folkemusikk. Hvorfor vet han egentlig ikke.

Startet med slåtter

– Jeg har ikke med meg folkemusikken hjemmefra. Men da jeg som 10-åring begynte å spille gitar, gikk det i slåtter og folkemusikk. Det er noe i denne musikken som treffer meg midt i sjelen. Senere har jeg tenkt at det kanskje var fordi jeg ville finne mitt eget uttrykk. Jeg har aldri vært opptatt av å kopiere Bowie eller Beatles, det er det mange nok andre som gjør, sier Vangen som ikke er helt alene på solodebuten.

Med seg har han Finn Evensen, Magne Askeland, Embla Aarvik, Kirsti Stenseth og Celio de Carvallho. Men musikken er komponert og arrangert av Roar Vangen.

– Dette er en 100 prosent egotripp, sier han.

Ikke helt stuerent

«Streng», som utgis på Hot Club Records, er en instrumentalplate hvor Roar Vangen blander elementer fra kor, viser, rock, heavyrock og pop og hvor norsk tradisjonsmusikk er grunntonen gjennom det hele.

Sommeren 2002 deltok han og den brasilianske perkusjonisten Celio de Carvallho under Landskappleiken i Vågå. Publikum kvitteret med trampeklapp og heiarop. Noen kommenterte musikken slik: «Bra dette, men det er ikke slik det skal være.»

NRK P2 presenterte konserten, og programlederne mente at det er «et glimrende eksempel på norsk tradisjonsmusikk spilt på gitar». De sa også at Roar Vangen «lager en nesten ny sjanger».

Det begynner nå

Roar Vangen har ingen ambisjoner om å leve av musikken alene. Men han vil gjerne ut og spille for publikum. Han vil bli sett.

– Jeg har et ønske om at folk skal høre at det er jeg som spiller, jeg føler jeg har funnet mitt eget uttrykk. «Streng» er begynnelsen på resten av livet mitt.

Artikkeltags