Gå til sidens hovedinnhold

Småmorsomt

Artikkelen er over 15 år gammel

Nes-revyen "Værsego' NESte". Nes kulturhus. Premiere fredag kveld. Spilles også lørdag, søndag, mandag og tirsdag.

Den årlige Nes-revyen er til stor glede for bygda, med røtter tilbake til Hvamsrevyene på 70- og 80 tallet, den gang dagens SP-leder Åslaug Haga sto på sin lokale scene.

Årets utgave, "Værsego' NESte", føyer seg pent inn i rekken av de foregående 18 revyene. Den er tett i formen og veldig godt regissert. Revyfaglig stikker den seg ut når det gjelder utstyr, kostyme, sminke og spektakulære effekter på scenen.

Der den gamle scenen på Årnes samfunnshus krevde vanlige kulisser og rekvisita, må det helt andre hjelpemidler til på kulturhusets " black-box"-scene. Og dette mestrer de til fulle. Hovedæren for dette tilfaller nok Heidi Aasli som scenograf.

Også maskene er fantastiske i årets revy. De forventede parodiene, om det er på ordfører Ole Midtlien, Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen eller prost Øystein Trømborg så er de meget profesjonelt utført av sminkeansvarlig Wenche Husås Sundby og kostymeansvarlig Anne Lise Christiansen.

Orkestret, ledet av Bjørge Werbaan, holder fin stil. Variert og velspilt. Melodiene er hentet fra filmer, tv-serier og poplistene.

Den største kvaliteten er det likevel over skuespillere og dansere på scenen, gamle som nye. Det er de som denne gangen holder revyen i ørene, med sine gode skuespillerfakter og gode sangprestasjoner. For tekstene i årets revy er ikke helt i stand til å imponere.

Selv om det selvsagt hagler med navn på lokale politikere og kjendiser, og det stadig kommer noen gode morsomheter, så mangler revyen slagkraft og treffsikkerhet. Kornsiloen på Årnes, den nye regjeringen, eldrepolitikken og ungdomspolitikken er med. Og tekstforfatterne gjør det aller beste ut av dette. Men utgangspunktene er ikke veldig spennende. Så blir det følgelig noe vrient å komme på de gode poengene og store overraskelsene. Det blir mange ganger litt tamt. Og mange av de generelle temaene er svake i spissing og humor.

Lokale vrier er viktige i en slik revy. Greit nok. Men det bør fortsatt være klare objektive krav til det revyfaglige og rent tekstmessige.

Per Håkon Sydtangen og debutant Stian Delbekk Johansen er svært morsomme i sitt spill. Særlig i sangen om "Liedl". Herlig er det. Og Per Håkon Sydtangen skriver gode revytekster, frekke og småmorsomme. De er av de beste.

Likeledes utmerker debutantene Anne-Marthe Rudolfsen, Audun Dalen og Mirjam Fredriksen seg. Den førstnevnte i sin trolig selvskrevne monolog " Tur-Retur", og en rekke andre numre. Audun og Mirjam glimrer med godt spill gjennom hele revyen.

Veteranene Ole Erik Eier, Kari Eng Nyjordet, Anne-Lise Smedstuen og Thomas Christiansen har erfaring og rutine. Det styrker også denne revyen. Instruktør Even Finsrud skal ha ros for å ha fordelt oppgavene på de rette skuespillerne. Større problemer har han nok hatt med å få publikum til å le.

Men koselig og småmorsomt, er det.

Jan Rudolf Pettersen

Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven torsdag kveld.