– Selv om noe trist er skjedd, så fortsetter livet

IBSEN, FURUSETH OG BJØRNSON: ? Jeg er glad jeg får være på Nationaltheatret selv om jeg aldri har gått på Teaterhøgskolen. Og jeg er glad for at produksjonsselskapet mitt, Feelgood, har latt meg lage komedie av noe trist, sier Else Kåss Furuseth. Ekstraforestillingene av «Kondolerer» er allerede utsolgt. Etter planen blir det flere i 2012. Foto: Tom Gustavsen

IBSEN, FURUSETH OG BJØRNSON: ? Jeg er glad jeg får være på Nationaltheatret selv om jeg aldri har gått på Teaterhøgskolen. Og jeg er glad for at produksjonsselskapet mitt, Feelgood, har latt meg lage komedie av noe trist, sier Else Kåss Furuseth. Ekstraforestillingene av «Kondolerer» er allerede utsolgt. Etter planen blir det flere i 2012. Foto: Tom Gustavsen

Artikkelen er over 6 år gammel

Else Kåss Furuseths forestilling om selvmord trekker publikum. – Jeg håper og tror at mamma hadde likt at forestillingen kom ned på Nationaltheatret, sier komikeren fra Jessheim

DEL

Else Kåss Furuseth håper at flere kan le, selv om noe er trist. I kveld har hun første ekstra-forestilling av «Kondolerer» – på Nationaltheatret.

– Da de sa jeg skulle spille på Nationaltheatret, så jeg i et lite, lite øyeblikk for meg salen med gullpynt og kongebalkong. Men Amfiscenen er en veldig fin scene, altså. Henriette Steenstrup, som er en ekte skuespiller, mener det er en av Norges beste scener. Her kommer jeg nær på folk uten å ligge i armkroken på dem.

Else Kåss Furuseth er begeistret. Forestillingen «Kondolerer» har trukket fulle hus på Torshovteatret. Nå blir det fem ekstraforestillinger før jul, på Amfiscenen på selveste Nationaltheatret. Også disse er utsolgt. Nye forestillinger er planlagt i 2012.

– Jeg håper og tror at mamma hadde likt at forestillingen kom ned på Nationaltheatret, sier komikeren fra Jessheim.

Relevante grensebrudd

Men det får ikke mamma vite. Forestillingen «Kondolerer» er Else Kåss Furuseths historie om hvordan moren tok livet sitt da Else var elleve år, og hvordan broren gjorde det samme for bare noen år siden. Men først og fremst om hva som skjer etterpå, etter at det triste har skjedd.

Historien har hun fortalt mange ganger. Hun elsker å fortelle den, bedyrer komikeren.

– Selv om noe trist er skjedd, så fortsetter livet. Det er deilig å åpne rommet der man kan le av ting som er trist, og å dele det med noen.

– Noen vil kanskje mene at det er upassende å lage komedie av selvmord i nær familie?

– Jeg håper og tror ikke at det er upassende; jeg forteller en historie som jeg håper har relevans for andre. Jeg mener selv at det er lov å le midt i alvoret, og det er godt å få det bekreftet. Men det er lov å gråte også. Alle reaksjoner er lov! Det finnes ikke noen fasit. Alle følelser er ærlige. At folk kommer for å se forestillingen gjør at historien føles viktig, jeg slipper å føle meg navlebeskuende, mener hun.

Else Kåss Furuseth er kjent for å bryte grenser, også i programmet «Torsdag kveld fra Nydalen». Det skyldes redselen for at ting skal bli kjedelig.

– Jeg bryter ikke grenser bare for å gjøre det. Men når folk kjeder seg, er det et tegn på at det ikke er relevant for folk.

Kan ikke jukse

«Kondolerer» er en redigert versjon av virkeligheten, naturligvis. Arvid Ones har regi, og har jobbet med dynamikk, brudd og oppbygning av forestillingen.

– Pappa sier at man alltid skal jobbe med folk som er flinkere enn en selv. Regissøren har utfordret meg, og jeg synes han har gjort et godt arbeid, forteller Furuseth.

Hun har litt salslys på i forestillingen. Slik at hun ser publikum. Noen ler mye, noen nesten ikke i det hele tatt.

– Man får en ærlig respons i teatret. Det er en ny eksamen hver dag, og min skala er om folk kommer, og om de føler.

– Har det å spille forestillingen forandret seg underveis i prosessen?

– Dette er en forestilling man ikke kan jukse på. Jeg må fortelle det som det er. Selv om det ikke er jeg som skal føle, går jeg like mye inn i materien hver gang. Hvis ikke betyr det jo ikke noe, forteller hun.

– Bak scenen, rett før jeg skal gå ut, når jeg hører kremtingen i salen, føles det som om jeg står på timeteren. Men det gjør meg trygg å vite at folk vil se dette, at det angår dem. At de får noe ut av historien, og kan relatere seg til den.

Hyllest til livet

Hjemme har Else Kåss Furuseth mange vaser. De kommer godt med: I forbindelse med forestillingen er det kommet mange blomster. Folk har fortalt henne historier fra sitt eget liv.

– Det er det beste jeg vet, når jeg etter forestilling kommer ut fra garderoben og ser folk stå i en ring og prate sammen om noe viktig. Jeg håper folk skal gå ut fra forestillingen med innstillingen «Herregud, så godt det er å leve!»!

Døden kan ikke fjernes. Å snakke om den gjør ingenting verre, mener Furuseth, som likevel ikke mener man skal prate i hjel ting.

– Men når noe føles vanskelig å prate om, trigger det meg. Da får jeg lyst til å snakke om det. Ikke bare for å være ærlig, men jeg vil få fram at det går an å leve videre. Det er derfor jeg sier alt det andre jeg sier. For å si at det går an å leve videre.

Artikkeltags