Religiøs opplevelse

MEKTIG: Et flott kor, orkester med profesjonelle musikere og dyktige solister gjorde en imponerende framføring av Ein Deutsches Requiem i Lillestrøm kirke søndag. Prosjektkoret sang om fred, forsoning og trøst - og Jesu åpne armer i bakgrunnen fungerte som et vakkert virkemiddel. BEGGE FOTO: LISBETH ANDRESEN

MEKTIG: Et flott kor, orkester med profesjonelle musikere og dyktige solister gjorde en imponerende framføring av Ein Deutsches Requiem i Lillestrøm kirke søndag. Prosjektkoret sang om fred, forsoning og trøst - og Jesu åpne armer i bakgrunnen fungerte som et vakkert virkemiddel. BEGGE FOTO: LISBETH ANDRESEN

Artikkelen er over 9 år gammel

Ein Deutsches Requiem av Johannes Brahms. Skedsmo kammerkor m/gjester og orkester. Solister: Bodil Arnesen og Trond Halstein Moe. Lillestrøm kirke, søndag kveld. Publikum: Fullt. Til tross for at Johannes Brahms Ein Deutsches Requiem er mer humanistisk og filosofisk enn de fleste, gjorde Skedsmo kammerkor med gjester en himmelsk versjon i går.

DEL

Rekviemet er skrevet midt på 1800-tallet, og i stedet for å dreie seg om sjelers lidelser i det hinsidige, er verket vakkert og forsonende. Men også tordnende og variert. Brahms rekviem har potensial til å virkelig gripe tilhørernes hjerter. Det klarte kor og musikere i Lillestrøm kirke i går.

Skedsmo kammerkor var initiativtakere til framførelsen, og utgjorde grunnstammen i koret sammen med sangere fra hele Romerike, Follo og Oslo. Til sammen hundre sangere var nok til at det ikke ble balanseproblemer mellom koret og orkesteret, som besto av nesten 40 musikere fra Oslo Filharmoniske orkester, Operaorkesteret og frilansmusikere fra distriktet.

Intenst vakkert

Allerede i første sats reiser hodehårene mine seg i ren glede over den vakre framførelsen av verket, og det samme gjentar seg i nær sagt alle satser.

Ein Deutsches Requiem er tidvis krevende og tungt å synge for et kor, fordi de er aktive i alle satser, og intensiteten skal holdes i lange strekk. For det aller meste makter koret dette, selv om de i slutten av de lange fugene synger seg nesten tomme. Så vekker de også spontanapplaus etter begge to.

Intonasjonen er stort sett helt på plass, med et par uhell i vanskelige halvtonetrinn der intonasjonen synker noe. Dette har likevel ingen stor innvirkning på helhetsinntrykket. De få stedene der noen stemmer tenderer til å løpe fra de andre, tilgis også.

Diksjonen er markert og oftest presis. Koret har også spenst der det kreves, som i sjette sats som virkelig rocker, og gjerne kunne ha vært enda kraftigere.

Dyktighet i alle ledd

Herrestemmene forsvinner noe, spesielt i fugene, fordi de er i mindretall. Men de har flere gode innsatser, og viser seg som dyktige der stemmegruppene synger enkeltvis. Også altgruppen har en flott og homogen klang, og noen av sopranene klinger som sølv på topptonene.

Dirigent Gjermund Bjørklund markerer seg og holder kor og orkester sammen, fører dem dynamisk godt an, men kunne gjerne krevd enda mer markant dynamikk innad i frasene.

Trond Halstein Moe synger praktfullt i barytonsoloene. Bodil Arnesen har en bærende sopran, og gjør soloen særlig interessant ved å henvende seg mye ut til publikum

Denne konstellasjonen kunne helt klart ha holdt flere konserter. Jeg føler meg heldig som var til stede på denne begivenheten, som hadde et svært profesjonelt preg over seg.

Kaja Schau Knatten

Allerede i første sats reiser hodehårene mine seg i ren glede

Artikkeltags