Reisen tilbake til orgelbruset

Artikkelen er over 4 år gammel

« Hadde jeg som elleveåring visst at jeg 28 år senere skulle sitte på et loft på Skjetten med 70 av verdens beste el-orgler ville jeg sannsynligvis trodd jeg var kommet til himmelen »

DEL

Julaften 1986 står en av de største julegavene jeg noensinne har sett under treet i barndomshjemmet på Setskog.

Det viser seg å være et elektrisk orgel fra den italienske orgelprodusenten Farfisa,- med pedalbass og rytmeboks med gule knapper. Ingen kan ha følt slik lykke som jeg gjorde den kvelden. Samtidig ble det den jula broderen stort sett gikk rundt og holdt seg for øra. Senere har jeg skjønt at det ikke bare var hos oss det hadde vært orgeljul en gang på 70- eller 80-tallet.

28 år etter går jeg trappa opp på loftet til Tron Syversen. Egentlig skal jeg besøke platestudioet hans, men jeg kommer aldri så langt.

– Jeg har samlet noen år nå da, smiler Tron Syversen da han finner meg måpende ute i gangen. De har kommet i konteinere fra både USA og England. Nå fyller de opp de enorme loftslokalene på Skjetten. Det er orgler overalt. Så langt øyet kan se.

– Så de finnes fortsatt?

– Det står nok ennå noen igjen rundt om i de norske hjem, med lokket på, pyntet med duk og stearinlys, fleiper Syversen.

For det er lenge siden de forsvant fra butikkene, de elektroniske orglene med to tangentrekker, pedalbass i foten og rumba som førstevalg i rytmeboksen. Keyboardene som kom på 90-tallet ble døden for de såkalte «husorglene». Men hos Tron Syversen lever de altså fortsatt. Det dyreste han har kostet i sin tid 350.000 kroner. I dag er han en av Skandinavias største forhandlere av brukte el-orgler, og tro det eller ei, de selger fortsatt. På tirsdag solgte han fire stykker. Noe må ha skjedd.

De optimale orgellåtene:

  • Wither Shade of Pale
  • Tico-Tico
  • Moanin`
  • Summertime
  • The cat
  • Mood indigo
  • Green Unions

Fire år siden

Vi hopper fire år tilbake. Da dukket det opp en forespørsel fra en person som gjerne ville kjøpe ett av orglene Syversen har hatt stående i lydstudioet i mange år.

– Da kom ideen om at det kanskje var et marked der ute. Mange av dem som gikk på orgelkurs på 70- og 80-tallet har nå fått tid igjen til å ta opp gamle kunster. Nå selger jeg i snitt to i uka, og har over 70 stykker på lager, sier Tron Syversen. Han kikker stolt ut over landskapet bestående av tangentrekker og slitte notehefter med evergreens i ulike versjoner.

Han importerer i dag mange av orglene fra utlandet, eller kjøper opp eksklusive modeller innenlands som han kommer over. De billigste typene som gis bort på finn.no holder han seg derimot unna.

Året er 1987. I lånt folkevognbuss med orgelet på lasteplanet er jeg på vei til årets skolebasar for å underholde. Jeg går i 6. klasse og skal spille for et stort publikum for første gang. «Fly me to the moon» og den egenproduserte låten «Hvorfor er det krig?» står på repertoaret. Etter siste glisandotone bryter applausen løs.

El-orgler: Tron Syversen er i dag en av Skandinavias største forhandlere av brukte el-orgler. Nå har han over 70 stykker stående i loftslokalene på Skjetten

Kunder

Morten Adamsson fra Drøbak er en av Syversens kunder. I fjor kjøpte han seg orgel igjen etter mange år som «tørrlagt» orgelmusiker. Etter flere år som dansebandmusiker i enmannsorkester ble han nemlig lei og solgte alt av utstyr.

– Jeg begynte å spille på 70-tallet, og tok etter hvert spillejobber på ulike arrangementer. Jeg kan huske jeg spilte på danskebåten på 80-tallet. Jeg hadde med meg utstyr for nærmere 80.000 kroner. På en av turene ble jeg så sjøsyk at jeg forlot hele enmannsorkesteret for å krype til køys. Heldigvis sto utstyret der da jeg kom tilbake dagen etter, ler Adamsson.

En annen gang måtte han avbryte spillingen under en bryllupsfest.

– Noen av gjestene begynte å slåss, og kampen endte mer eller mindre i basskassa bak notebøkene. Da var det bare å flykte, forklarer han. Men nå er Adamsson altså tilbake i manesjen. –Men jeg spiller ikke på fest igjen altså, fastslår han raskt.

Hjemmehygge

Thor Mikkelborg fra Fet har også spilt orgel siden 70-tallet, men da kun til husbruk. Nå var det på tide å bytte ut orgelet han har hatt i alle år. Hos Syversen fant han en Technics GA-3 i høst til 23. 000 kroner.

– Dette er jeg svært fornøyd med. Orgelet skaper fortsatt hjemmehygge på kveldene, forteller Mikkelborg.

Interessen for orgler fikk Tron Syversen selv allerede som tenåring.

–Som 17-åring fant jeg en annonse i et engelsk blad. Jeg reiste til England og ble møtt av en kar som het Martin. Han hadde en garasje full av Hammond- orgler, mimrer Syversen. På loftet i familiens møbelbutikk på Skjetten rigget han seg etter hvert til med eget musikkstudio.

– Hammond-orglene er et helt eget fag med sin spesielle mekaniske lyd. I motsetning til de andre elektroniske orglene, er Hammond fortsatt på høyden, forklarer han.

Han husker godt tida da han ble oppringt fra NRK for å reparere Hammond B3-orgelet. Et klenodium som fortsatt brukes i musikkprogrammer hos rikskringkasteren.

– Jeg kan huske jeg lå på alle fire i studio rett før lørdagsunderholdningen skulle på lufta med Dan Børge Akerø. Hammondorgelet var en viktig del av orkesteret og stemningen i showet, forklarer Syversen.

Entusiast: Thor Mikkelborg kjøpte orgel hos Tron Syversen i fjor høst. Han holder på den gamle orgelinteressen.

Container full

Men tilbake til el-orglene som altså ble borte på 90-tallet, men som viser seg har havnet på loftet til Tron Syversen.

– Dette her fant jeg på e-bay sier Syversen stolt, og viser fram et orgel fra Yamaha som på 90-tallet hadde en utsalgspris på 350.000 kroner. Han regner med å få solgt det for nærmere 80.000 kroner i dag.

–Jeg ble rett og slett målløs da jeg spilte på det for første gang, bare hør, sier Syversen, og trykker på demoknappen. Så får han stjerner i øynene igjen. Store som g-nøkler. Ut kommer en mektig orkesterversjon av filmmusikken til Ghost busters. Vi må sette oss ned begge to, som ved en andakt, og bare lytte.

– El-orglene ble nok populære først og fremst fordi man ikke behøvde å være så utrolig flink for å få det til å låte bra. Det som skulle til var gjerne å lære seg noen akkorder, bruke rytmeboksen og lære god fingersetning. De fleste meldte seg også på orgelkurs, forteller Tron Syversen.

I disse dager venter han en stor container full av orgler fra USA.

– Jeg regner med å få solgt de unna. Noen reparerer vi, mens andre er pent brukt. Jobben blir å få heiste de opp på loftet her, sier Syversen, mens han klør seg i hodet og kikker bort på ett av de smale vinduene i loftsetasjen.

– Er det i det hele tatt noen som fortsatt produserer disse orglene i dag?

– Yamaha produserer fortsatt denne type «husorgler», men etter det jeg vet så selges de nå bare i Japan. Ellers er det nå keyboardene, som kom på 90-tallet, som har tatt over. Disse har en svært god teknologi og er enkle å frakte med seg.

Bony M

Januar 1988.

Fra kjellerleiligheten til musikklæreren min i Fetsund høres orgelversjoner av Bony M helt til andre siden av brua. Endelig har jeg fått plass på orgelkurs. Og mens musikklæreren viser terser og kvinter langs de hvite tangentene, sitter fatter'n i bakgrunnen mens broderen kjører fjernstyrt bil langs pedalbassen. Og det er ennå tre kvarter igjen av timen.

Jan Østnes drev musikkforretning i Lillestrøm både på 70- og 80- tallet. På det meste solgte han over 300 el- orgler i året.

– Det sier litt om hvor stor denne interessen var. Det hele startet rundt 1968, sier Østnes, som var en stor forhandler av Yamaha-orgler.

I tillegg drev han orgelkurs med nærmere 400 elever innom i løpet av et år.

– Vi måtte omskolere pianister til orgellærere. Vi hadde elever fra 10 til 80 år- de fleste spilte for husbruk. Orgelet fungerte også som et stuemøbel og var derfor vanskelig å frakte rundt hvis man skulle underholde eller holde konsert, sier Østnes.

I en periode på 80-tallet solgte han orgler nærmest døgnet rundt.

– En jul solgte jeg et orgel på selveste julaften. Jeg leverte det på Kløfta under julemiddagen, spilte en låt, og dro hjem igjen, ler Østnes.

Orgelboom

Erik Holsten fra Lillestrøm var en av dem som startet opp med orgelkurs hos Jan Østnes på 70-tallet. Holsten ble etter hvert god, svært god, flasket opp på orgelboomen. Etter få år i skole hos Østnes i Lillestrøm ble han kåret til Norges representant i Yamahas internasjonale orgelkonkurranse både i 1979 og 1984. Verdensfinalene ble arrangert i Japan og i Los Angeles i USA.

– Verdensfinalene var egentlig en to ukers workshop i regi av Yamaha med avsluttende konsert med dommere. Kun de to beste ble tildelt priser, og her vant japanerne alt som var, forteller Holsten.

Foran de store konkurransene fikk han øve på Yamahas mest avanserte orgler på den tiden.

– Blant annet spilte vi på orgler med tre tangentrekker og to pedalbasser. Vi måtte helt til Hamburg for å øve, smiler han.

– Har du tro på at de gamle el-orglene nå er på vei tilbake?

– Jeg tror dessverre ikke de har noen retroeffekt, De gamle el-orglene vil nok ikke kunne hevde seg i dagens konkurranse med portable tangentinstrumenter med mye bedre teknologi. Det er nok en kjensgjerning at digitale pianoer og synthesizere har tatt over, sier Erik Holsten.

Men han er enig i at el-orgel-boomen som startet på 70-tallet bidro til at flere fikk interesse for tangentinstrumentene.

– Vi er mange som har gode minner fra den tid. Og det er riktig at svært mange fikk det til å låte passe bra, sier Holsten lurt.

Konfirmant: Reporter Linda Ingier er selv orgelentusiast.

G-moll

Mai 1990.

– Ta en låt da, Linda. Og jeg sier ja- uten å vite at det nok er for siste gang jeg spiller el-orgel for offentligheten. Jeg er konfirmant, kledd i bunad, og underholder gjestene med evergreens som Stardust, I just call, og Wither Shade of Pale.

På loftet til Tron Syversen ventes det altså i disse dager en stor container fra USA full av orgler.

– Neste uke leverer vi et bruktorgel til 55.000 kroner til en kunde i Bergen. Han trår forsiktig på pedalbassen. En dyp men tydelig g-moll runger gjennom lokalet. Deretter legger han til saksofonlyd og egen intro.

– Hør på dette da du, sier Syversen. Og jeg setter meg ned og hører. Igjen.

Artikkeltags