Terningkast 5: Råsterk historie fra den andre siden av Verden

Artikkelen er over 5 år gammel

NY BOK Roar Sørensen. "Smertens Aveny". Commentum forlag, krim 313 sider Kirót Avenue. Smertens aveny. Jeg kjenner allerede luktene av elendighet, fordervet fisk, søppel, urin og whisky. Jeg ser kvinnene som selger kropp og sjel for å brødfø familien.

DEL

Det er en sterk historie Roar Sørensen forteller fra en verden langt der borte. Fra en verden der korrupsjon og vestens turister gir næring til elendigheten i Smertens Aveny i Angeles City.

Det hele begynner med at hovedpersonen, Stein Inge «Stingo» Olsen, er i ferd med å ta sitt eget liv ved hjelp av en Smith & Wesson .44 Magnum. Han skal bare trekke av og blåse ut hjernen. Så ringer telefonen og gir den «dødsdømte» Stingo en utsettelse.

– Martin er død! sier stemmen i telefonen.

Stingo er en ekspolitimann bosatt på Filippinene. Med løfter om penger fra Martins ekskone i Norge, og med håp om en billett hjem til en livsviktig hjerteoperasjon, begynner han å grave i Angeles Citys brokete barmiljø på egen hånd i håp om å finne drapsmannen.

Martin Werner var en 68 år gammel innehaver av nattklubben Forbidden Pleasure og nordmannen blir funnet drept i sitt luksuriøse hjem. Det lokale politiet viser liten interesse for å få oppklart saken.

Samtidig er den unge Gina forsvunnet fra Martins bar, kanskje solgt av sin mor da Gina bare var 11 år gammel.

«Synet av femti- og sekstiåringer som klådde på småjenter og tok dem med tilbake til hotellet hver kveld, var etter hvert blitt vanskelig for ham å akseptere. Det var ikke det at han hadde spesielle motforestillinger mot kvinner som danset halvnakne på en scene, så sant de var voksne og visste hva de gjorde, men når jentene ble så unge at han følte trang til å legge et håndkle rundt dem og kjøre dem hjem til mamma, da begynte han å føle seg uvel. Det var ikke sånn livet burde være.»

Det sies at narkotikahandel, våpenhandel og salg av truede dyr er de største illegale markedene i dag.

Stingo lister også opp trafficking. Kokain og en revolver kan du bare selge én gang. Ei ung jente kan du selge tusenvis av ganger.

Roar Sørensen har en usedvanlig god penn og beskriver alt fra fornedrelsen i rennesteinen i korte setninger hogget i granitt, til poetiske og lange setninger om ubetydeligheter som kravlende biller og løpende firfisler. Disse avsporingene med de små uvesentlighetene gjør at man får et pusterom fra Smertens Avenue, der det viser seg at det lokale politiet har sine egne skitne spor de må tenke på, og som de må dekke til. Roar Sørensen har med Smertens Aveny laget en meget god oppfølger til den kritikerroste «Magellans Kors». Bare så synd at han beskriver en vond verden som faktisk finnes der ute.

Rune Fjellvang

Roar Sørensen har en usedvanlig god penn

Artikkeltags