Terningkast 5: På sporet av det norske eventyret

Artikkelen er over 2 år gammel

Lise Forfang Grimnes «Kaoshjerte», roman Aschehoug forlag, 360 sider

DEL

Les alt selv om du er på sommerferie – nå kan du teste RB+ i 5 uker for 5 kroner

I ungdomslitteraturen er det massevis av vampyrer, varulver og hekser. Lise Forfang Grimnes tar oss i stedet inn i en verden vi møtte den gang vi lot oss forføre av historiene som Asbjørnsen og Moe fikk samlet. Inn i huldreverdenen og til det underjordiske. Til døden i Vesletjernet og mennesker som blir bundet til berget med både hjerte og kropp. Og takk for det.

16 år gamle Minja fra Stovner kjenner ikke sin fortid. Kjenner ikke bakgrunnen for at hennes mor på ingen måte vil fortelle om, eller vite av, den eneste slektningen Minja vet har levet – hennes mormor. Ei heller hvorfor hun har Pippi-krefter. Minja har ingen stor omgangskrets. Den består først og fremst om den noe eldre iraneren Josef, og Silje som hun etter planen skal tilbringe sommeren sammen med på hytta.

Da sommeren på hell våkner Minja opp alene i sitt eget hjem, oppskrapet og forslått. Hun kan ikke huske hvor hun har vært i sommerferien, hva som har skjedd de siste ukene. Bare at moren sier at hun skulle på hyttetur med Silje. Men der har hun ikke vært. Og så er Josef forsvunnet.

Det viser seg at Minja har vært på jakt etter sin mormor i Åslia, en fiktiv kommune et sted oppe i en dal et godt stykke unna Oslo. Her viser det seg at det skjuler seg historier knyttet til både huldre og det underjordiske. Men hva er den sanne historien? Og hva skjuler ordfører Johan Sørheim? Voggesangen «Sulla meg litt, du mamma mi» følger gjennom hele romanen. Det samme gjør mormors hund, Kappi.

Forfatteren tar leseren inn i en verden hun selv sier er inspirert av sagn og historier fra Romerike. Ikke minst trekkes garntrådene rett inn i historiene som Peter Chr. Asbjørnsen fikk servert da han med skadet bein etter en skitur fikk behandling hos Berthe Tuppenhaug, ei signekjerring som bodde et sted mellom Fjælstad i Gjerdrum og Hekseberg i Sørum.

Lise Forfang Grimnes er en god forteller og gjør ingen skam på sine litterære bånd til «studenten» som besøkte gårdene på Romerike sånn midt på 1800-tallet. Selv om det som finnes i ”Asbjørnsen og Moes samlede eventyr” både er fantasier og vandrehistorier, er dette historier tatt rett ut i fra det norske bygdelivet. Det er langt mer nær oss enn både vampyrer og varulver. Og like forførerisk vakre er huldrefolket.

Selv om undertegnede kanskje ikke er helt i målgruppa for en ungdomsroman, må jeg erkjenne at jeg ble bergtatt, og leste boka nesten i et jafs.

Skal jeg pirke på noe må det være at avslutningen kunne vært strammet noe inn. Der ble det en litt unødvendig ekstrarunde. Og fortsatt er det et bitte lite hakk opp til Peter Chr. Asbjørnsen penneføring. Men du verden for en spennende debutant.

Rune Fjellvang

Artikkeltags