Terningkast 5: Moys: Måneskinn og tåke

Artikkelen er over 8 år gammel

(Carambole) 11 spor, spilletid: 41.59

DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

Enebakk-bandet Moys løfter sin sambygdning Ragnhild Jølsens tekster inn i sitt dystre lydbilde.

Moys har ikke vært overmåte flittige i platestudio gjennom sin eksistens, men her har de lagt ned mye og solid arbeid, godt hjulpet av produsent Willy Lærum Martinsen. Lydbildet er stort sett, mørkt, tungt og dystert, men også rikt og fyldig. Henning Bergersen synger veldig bra gjennom hele plata. Gitarist Øyvind Henriksen setter gode spor over alt, mens rytmeseksjonen med Robert Cohn (trommer) og Jørn Gundersen (bass og litt saks) holder det hele fint på plass. Utstrakt synth-bruk kan til tider gjøre det litt vel mektig, men dette er helt klart bandets fineste plate til nå. Melodiene er fine, og Jølsens tekster er hjulpet naturlige på plass i rocken. Den pene "Falbes vise", den dramatiske, litt skumle "Misere", den svevende tittelmelodien og de litt enklere arrangerte "Sjukdom" og "Hat" er favorittene så langt.

Rune Westengen

Bandets fineste plate til nå

Artikkeltags