Mestermøtet

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Jubelen ville ingen ende ta i den glohete Smeltehytta torsdag kveld under jazzfestivalen i Molde. På scenen sto Made in Corea og ved pianoet satt mesteren selv, Chic Corea.

DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

– Dere spiller den vanskelige musikken min svært godt, sa en opplagt Chic

Corea.

Få timer etter at han landet på Gardermoen torsdag ettermiddag, entret han den lille scenen i Smeltehytta for å spille de tre siste numrene sammen med

Lørenskog/Skedsmo-kvartetten "Made in Corea".

På scenen tok han styring og smilte trygt til de fire romerikingene. De hadde blitt skikkelig varme i trøya, i ordets rette forstand. Og nå fikk de sin største drøm oppfylt – å spille sammen med forbildet sitt, Chic Corea.

– En ære for meg

Selv skulle han ha konsert på fredagskvelden, men ville gjerne bruke den første kvelden på fire musikere som spilte hans musikk.

– Dere kan jo gjøre omtrent hva dere vil, sa Chic Corea etter konserten. Som ble en blanding av jam-session og konsert, ifølge mesteren selv.

– Dere spilte noen andre versjoner og vendinger enn jeg var vant til. Enda det er jeg som har skrevet også det, lo jazzlegenden da han tok seg tid til en prat etter det sjeldne musikermøtet.

– Jeg hadde det moro. Og å hoppe inn på denne måten, er ikke noe vanskelig for meg. Det var sånn jeg startet. Hoppet inn med hvilket som helst orkester.

– Disse guttene bruker all sin tid på min musikk. Så det var en ære for meg å spille sammen med dem og få gitt noe tilbake, avslutter Chic Corea.

Kommunisere

– Han var helt konge til å kommunisere på scenen, sier en sliten med en lykkelig Erik Jøkling bak trommene.

– Ja, kaster Ola Lindh seg inn.

– Da han spilte duett med meg i "Spain", storkoste jeg meg. Jeg var ikke nervøs et eneste øyeblikk.

– Han kalte oss for gentlemen, forteller bassisten, Fredrik Jørgensen.

– Det var nok fordi vi ga han rom for sitt spill og han oss for våre innslag.

– Det var et sted under konserten jeg tenkte hvor deilig det var å bli parkert av en sånn musiker, sier gitarist Jarle G. Storløkken.

– Dette var den optimale musikkopplevelsen noen musiker kan drømme om, sier Ola.

– Det trøkket og den atmosfæren i lokalet. Det er bare helt ubeskrivelig.

Artikkeltags