Med Spellemannsblod i tv-ruta

KOMPONISTHULEN: Det gamle orgelet på arbeidsrommet er det viktigste redskapet når William Kristoffersen skriver nye dansbandslagere. Det gjør han hver eneste dag nå. Til høsten kommer hans 24. studioalbum med Ole Ivars. FOTO: MARIANN TORSVIK

KOMPONISTHULEN: Det gamle orgelet på arbeidsrommet er det viktigste redskapet når William Kristoffersen skriver nye dansbandslagere. Det gjør han hver eneste dag nå. Til høsten kommer hans 24. studioalbum med Ole Ivars. FOTO: MARIANN TORSVIK

Artikkelen er over 5 år gammel

Han har skrevet tusen låter og fått åtte spellemanns-priser med Ole Ivars. I kveld portretteres William Kristoffersen på NRK1.

DEL

– Og så i beste sendetid!, sier den produktive komponisten, tekstforfatteren og musikeren. Smilet når nesten hårfestet.

William Kristoffersen (61) synes det er stas med en anerkjennelse som dette fra statskanalen.

Tett på i to år

I kveld får seerne møte mannen bak «Spellemannsblod», «Jag trodde änglarna fanns» og «Nei, så tjukk du har blitt».

Produsent Jan Egil Løvbak har fulgt Kristoffersen tett i et par år. Han har vært hjemme på Råholt, i barndomshjemmet i Odalen og på turné med Ole Ivars.

– Programmet er fylt av både gleder og vemod. Vemodet er først og fremst knyttet til savnet etter faren min og plateprodusent Audun Tylden som begge har gått bort de siste årene, sier dansebandkongen fra Eidsvoll.

Familiebandet og båndet

– Selv om det går mest på min person og Ole Ivars i dette programmet, så dreier seg så absolutt om den musikalske arven jeg fikk hjemmefra også. Først og fremst fra min far, sier Kristoffersen og forteller om en musiker som på alle foto hadde et trekkspill på magen.

Jan William Kristoffersen (1934-2009), var en populær dansemusiker, og spilte sammen med sønnen i mer enn ti år. Det var i farens band, at William startet sin dansbandkarriere, og det var også her han så smått begynte å skrive egne låter.

Broren Åge Kristoffersen, som i dag bor i Nannestad, var også med i Jan Williams.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger fatter’n, Åge og jeg har spilt på gamle Terrassen på Jessheim. Der var det mange festglade romerikinger som danset til oss opp gjennom åra, ler han.

En drøm i oppfyllelse

Til sommeren er det nøyaktig 30 år siden William Kristoffersen ble en del av Ole Ivars. Den høyskoleutdannede musikeren tilførte dansebandet noe nytt. Som bassist, trompetist, vokalist, og ikke minst som komponist. For dette fikk han da også Kongens fortjenstmedalje i 2009.

Han har en enorm produksjon. 560 sanger er meldt inn til TONO, og cirka 400 av dem er spilt inn sammen med Ole Ivars.

Ole Ivars har cirka 70 spillejobber i året, og coverlåtene er blitt færre og færre med årene.

– I dag er det slik at vi spiller nesten bare egne låter når vi er ute på jobb. Det er det folk spør etter. Jeg hadde jo et håp om at det skulle gå den veien, og nå har drømmen gått i oppfyllelse, sier den lykkelige komponisten.

Skriver ny låt hver dag

William Kristoffersen har på ingen måte vinterferie.

8. april begynner nemlig innspillingen av årets Ola Ivars-album, så nå skriver han nye låter. Dag og natt. Han er vant til å jobbe strukturert, og er mest effektiv under press.

– Jeg skriver én låt om dagen, sånn at vi har 25 å velge mellom før vi går i studio, sier han, og understreker at han er like ivrig nå som for 30 år siden.

Den største seieren

Da Ole Ivars vant sin første spellemannspris i 1996, var det resultatet av en lang musikkpolitisk kamp, initiert og frontet av William Kristoffersen.

– Jeg hadde kjempet i årevis for at danseband skulle bli en egen sjanger, så seieren smakte.

Så langt har det blitt 12 nominasjoner og 8 priser på Ole Ivars. Dette går selvsagt ikke upåaktet hen i kveldens dokumentar.

William Kristoffersen har selv fått en smugkikk, og er fornøyd.

– Jeg vil ikke røpe alle godbitene, men jeg likte programmet godt, avslutter han og tømmer kaffekoppen.

Nå er det nemlig på tide for å skrive dagens låt.

NRK1 i kveld 22.35.

Artikkeltags