Livsnerven på Øyeren

Artikkelen er over 13 år gammel

Dampskipet D/S Strømmen hadde sin storhetstid på Øyeren. Geir Kaasa har gravd fram skipets historie, og i dag kommer boka i bokhandelen.

DEL

Geir Kaasa (63) er etnisk romeriking: født i Rælingen, oppvokst på Strømmen, bosatt på Rasta i Lørenskog, farsslekta fra Lillestrøm og morsslekta fra Kjeller. Likevel tok det noen år før han ble interessert i lokalhistorie. Hans bestemor sa at Lillestrøm ikke var noe å skryte av, og at arbeidsfolk heller ikke var noe. De hadde nok med å tjene til livets opphold.

Knutepunktet Lillestrøm

De siste femten årene har Geir Kaasa samlet stoff og holdt foredrag om D/S Strømmen, og da forteller han alltid at Lillestrøm og omegn har masse å skryte av. Byen var og er et kommunikasjonssenter. Jernbanen Oslo- Eidsvoll kom i 1854, Kongsvingerbanen kom i 1862, på Kjeller lå Norges første flyplass med første flytur i 1912, og gjennom årene var det mange båter som fraktet gods og mennesker oppover Øyeren.

- Lillestrøm handlet om tømmer og sager, jernbanen, flyplassen og båtlivet på Øyeren, sier Geir Kaasa.

Hans omtalte bestemor bodde sammen med bestefaren i Storgaten 2 på hjørnet ved den nye kinoen. Kaasa forteller av bestefaren "dro opp tjerratten på Negern sommer som vinter" - noe som betyr at han sto ute ved Nitelva og dyppet jernbanesviller og telegrafstolper i ei diger gryte med tjæreblanding, i dag kalt kreftframkallende kreosot. Da de bygde ut Lillestrøm Syd måtte store mengder med kreosotholdig jord fjernes.

Boom på Øyeren

Geir Kaasas far ble født i 1915. Den gangen lå det ei brygge fra jernbanestasjonen og ut i Nitelva, hvor D/S Strømmen la til. Dampskipet fraktet gods og passasjerer, og var viktig for landbruket og industrien som vokste fram. I helgene kom Oslo-fiffen med toget for å gå om bord i Strømmen og ha seg en hyggelig utflukt på Øyeren.

- Det var hovedjernbanen som bygde D/S Strømmen i 1865, som det andre dampskipet på Øyeren. Det første het Kong Hakon med én a. Det var boom på innsjøfart, forteller Geir Kaasa. Tidligere var det mest plankefrakt, men etter hvert ble det frakt av krøtter, varer og passasjerer. Plysjseter og konsollbord for damene ble satt inn, og det var klasse 1-2-3. Skipet hadde alle rettigheter.

– I 1928 var det slutt for D/S Strømmen, forteller Kaasa. Skipet ble slept på land ved Fetsund lenser. Og der ble det brukt som horehus, til herredsstyret i Fet tok affære og solgte skipet billig til Christiania Spigerverk. D/S Strømmen endte sine dager som spiker. Det sorte hull i historien er hvor der ble av gjenstandene fra skipet. Alt er borte, forteller Kaasa.

Boka "Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren" er laget i samarbeid med Vidar Holstad og redaktør Håkon Tysdal, og utgitt med støtte fra Lillestrømfondet på Flisby'n forlag. Kunstneren Eli Møller har gjennomillustrert boka, og her er mange kjente motiver i ny strek. I tillegg kommer gamle fotografier.

– Boka er en milepæl for meg. Nå vil jeg realisere en del av det jeg har utsatt som yrkesaktiv, sier den pensjonerte forsikringsmannen og lokalhistorikeren Geir Kaasa.

Artikkeltags